Når gode intensjoner kolliderer med hverdagslivet

Tanken bak design og arkitektur harmonerer ikke alltid med hvordan det blir brukt i praksis, viser en studie.

Tekst: SIW ELLEN JAKOBSEN

Skriv ut

Ergoterapeut Maiken Marie Jordal har gjort deltakende observasjon i en stor, moderne barnehage i Oslo. Barnehagen deltok i prosjektet «Ergonomi og pedagogikk hånd i hånd – Helse i hver bevegelse».

En visjon med prosjektet var at de ansatte skulle ha bedre helse etter å ha jobbet der noen år, enn de hadde da de startet. De skulle bli bevisste på hvordan de kunne ta bedre vare på sin egen kropp og helse. Og sykefraværet skulle gå ned.

Hvordan det materielle er tenkt i bruk, og hvordan menneskene faktisk bruker det i praksis, harmonerer ikke alltid. 

Barna skulle bli mer selvhjulpne

I tillegg til at de voksne skulle ha minst mulig belastende arbeidsstillinger, var det et viktig prinsipp at barna måtte bli mest mulig selvhjulpne. Selv de minste barna skulle for eksempel oppfordres til å klatre opp på barnestolen selv.

Å rydde opp noe fra gulvet mange ganger om dagen er et eksempel på en aktivitet som kan være belastende for voksne rygger. På samme tid kan rydding være en pedagogisk aktivitet hvor barna lærer å samarbeide, telle og organisere. Sånn skulle pedagogikk og ergonomi gå hånd i hånd i denne barnehagen.

Pedagogikk og ergonomi – hånd i hånd

I barnehagens moderne arkitektur var det blant annet lagt opp til at det meste av utstyr som ikke var direkte farlig for barna, skulle være plassert i lav høyde. Dette skulle gjøre barna mer selvstendige, blant annet i ryddesituasjoner.

For å gjøre det enklere for barna å rydde mer selv plasserte de voksne bilder på esker og kurver av de gjenstandene som skulle oppbevares der. Dette skulle hjelpe barna til å vite hvor ting hørte hjemme.

I tillegg ble barnehagen utstyrt med såkalt «verneutstyr». Det kunne for eksempel være stoler med hjul som ble plassert der det var risiko for belastende arbeide.

Skulle ta seg bedre tid

Organiseringen av arbeidet i barnehagen var også et viktig aspekt ved prosjektet. Dagsrutinene skulle gi rom for at de ansatte kunne ta seg tid til å utføre arbeidet minst mulig belastende. Samtidig skulle de ansatte fokusere på barnas mestring.

Spesielt ble overgangssituasjoner, som av- og påkledning eller å dekke på og rydde av til måltider, sett på som verdifulle pedagogiske arenaer fremfor noe som bare skulle «unnagjøres».

Arkitekturen skaper dårlige arbeidsstillinger 

– Det å knytte ergonomi og pedagogikk sammen til det beste både for barn og voksne er et viktig ideal. Min oppgave var å se på hvordan dette fungerte i en praktisk sammenheng, sier forskeren Maiken Marie Jordal.

Hun gjorde observasjoner i barnehagen i til sammen 14 dager ved starten av prosjektet. Hun så at barnehagens arkitektur skapte noen utfordringer for intensjonene i prosjektet.

– De ansatte sto i dårlige arbeidsstillinger i trange rom og vasket små toaletter. De gikk rundt og plukket opp gjenstander på gulvene og bøyde seg over lave bord når de ryddet og gjorde rent.

Sikkerhetsbøylen på barnestolen 

I studien har forskeren valgt å fininnstille blikket på en særskilt gjenstand, nemlig barnestolen. Under måltidene satt de små barna på høye barnestoler. I denne barnehagen skulle alle barna oppfordres til selv å klatre opp i den. De voksne sto bak og støttet ved behov. Da sparte de voksne seg for noen tunge løft, og barna fikk samtidig motorisk utfordringer og ble mer selvhjulpne.

Barnestolen hadde en sikkerhetsbøyle som kunne tas av og på med et enkelt klikk. I praksis ble denne mekanismen sjelden tatt i bruk, forteller Jordal. Spesielt de små barna satt ofte med sikkerhetsbøyle. Dette gjorde det vanskeligere for dem å klatre opp i stolen selv.

– Det så også ut til at bruken av bøyle når barna satt ved bordet, i stor grad begrenset barnas muligheter til å være selvhjulpne. De kunne ikke forsyne seg selv, og når de mistet ting ved bordet, måtte de voksne plukke opp. Totalt sett kunne måltidene derfor skape flere uheldige arbeidsstillinger for de voksne, forteller Jordal.

Det å finstille blikket på de fysiske omgivelsene, på gjenstander og forståelser vi til daglig tar for gitt, kan gi oss større innsikt i det som skjer i barnehagen.

Bør fininnstille blikket

Jordal mener at forskningen hennes viser at selv om det ligger en intensjon i et design eller en arkitektur, så skjer det likevel en tolkning i møtet med mennesker og deres behov.

– Hvordan det materielle er tenkt i bruk, og hvordan menneskene faktisk bruker det i praksis, harmonerer ikke alltid.

Et eksempel er barnestolen. Å bruke sikkerhetsbøylen strider i utgangspunktet mot prosjektets idealer om at barna skal bli mer selvhjulpne. Dette fører igjen til at de ansatte kommer i situasjoner med uheldige arbeidsstillinger. På den andre siden gir bøylen mer kontroll over barna. Ved å ta bort bøylen får barna større frihet. Konsekvensen kan skape andre utfordringer knyttet til ergonomi.

– Det å finstille blikket på de fysiske omgivelsene, på gjenstander og forståelser vi til daglig tar for gitt, kan gi oss større innsikt i det som skjer i barnehagen. Å studere tingene, og hvordan de er med på å forme handlingene våre, kan få frem forhold som lett blir oversett når man gjennomfører ulike tiltak i en barnehage, sier Jordal.