Trenger vi entreprenøriell læring i barnehagen?

Entreprenøriell læring er et begrep som har kommet inn i rammeplanen for barnehagene i flere europeiske land. Er dette noe nytt, eller er det bare keiserens nye klær?

Tekst: SIW ELLEN JAKOBSEN

Skriv ut

Svenske myndigheter bestemte allerede i 2009 at såkalt entreprenøriell læring skulle gjennomsyre hele utdanningssystemet, fra barnehagene til høyere utdanning. Også i andre EU-land har dette blitt et viktig begrep i barnehagesammenheng. I Norge, i den nye rammeplanen for barnehagen, omtales ikke begrepet.

Kommer fra forretningsverden 

Begrepet kommer fra forretningsverdenen der det snakkes om entreprenørskap, forteller den svenske forskeren Anna Ehrlin. Hun har sammen med to kolleger gått ut i barnehager for å finne ut hvordan de jobber med entreprenøriell læring. Fordi begrepet fortsatt er nytt i utdanningssammenheng, har det vært interessant å se hvordan de ansatte setter svenske myndigheters ønske om entreprenøriell læring ut i livet.

Barnehagen gjør sine egne tolkninger

Det har ikke gått ut noen tydelig informasjon fra svenske utdanningsmyndigheter om hvordan de vil at barnehagene og skolene skal arbeide med entreprenøriell læring. Det har derfor vært opp til hver enkelt institusjon å gjøre sine egne tolkninger.

Forskerne har vært i tre barnehageavdelinger for barn mellom tre og fem år. Der har de møtt barnehagelærere som selv har bestemt i hvilke aktiviteter entreprenørskap skulle komme til uttrykk i deres barnehage. Disse situasjonene ble filmet.

Det ble veldig tydelig for forskerne at entreprenøriell læring ble tolket svært forskjellig ved de ulike institusjonene, forteller Anna Ehrlin.

Tre ulike tolkninger 

Hun mener at de i hovedsak kan dele tolkningene inn i tre kategorier: Den ene måten handlet om at barna skulle lage noe som skulle rette seg mot samfunnet utenfor barnehagen. Det ble for eksempel satt opp en liten musikal som ble vist for barnas foreldre eller på det lokale biblioteket. Entreprenøriell læring ble her tolket som noe kreativt som skulle brukes i «ekte» situasjoner.

En annen måte å tolke entreprenøriell læring på var sterkt koblet til vitenskap og teknologi. Barna skulle være oppfinnere. Ved én barnehage fikk de utdelt gamle teknologiske ting som de skulle velge deler fra. Deretter skulle de sette delene sammen til noe helt nytt. Barna fikk da på seg hvite laboratoriefrakker og store plastbriller for å ligne mest mulig på forskere.

– Denne måten å tolke begrepet på stammer fra en oppfatning om at dette handler om nyskaping, mener Ehrlin.

Den tredje måten forskerne så at barnehagelærerne tolket begrepet entreprenøriell læring på, var koblet til personlig utvikling. Her skulle barna utvikle kreativitet, fantasi, selvtillit og sosiale ferdigheter. Dramaøvelser er et eksempel på en aktivitet som passet inn i denne kategorien.

I noen tilfeller kunne forskerne se at et økt fokus også kunne bli feil.

Gode intensjoner ble en hindring

Forskerne fant ut at måten barnehagelærerne hadde tilegnet seg kunnskap om entreprenøriell læring, var veldig tilfeldig. Noen i teamet hadde kanskje lest en bok eller en artikkel og latt seg inspirere og ville prøve ut ideene. Men flere barnehagelærerne hadde ikke satt seg inn i hva begrepet innebærer.

Selv om noen har tenkt ut hvordan de skulle jobbe med dette, kunne verktøy som er ment som en støtte, bli en hindring. Da barna skulle være oppfinnere og lage nye ting av gammelt, teknologisk skrot, endte det med at aktiviteten ble veldig voksenstyrt.

– Det var mye barna ikke kunne gjøre selv. Delene skulle limes sammen med limpistol, og det ble for farlig for barna. Dermed ble det en hindring for barnas egenutvikling, forteller Ehrlin.

Keiserens nye klær?

Siden barnehagene ikke hadde fått informasjon om hva som var det faglige innholdet i entreprenøriell læring, ble en av strategiene å koble det til en arbeidsmåte som allerede er kjent.

En av barnehagene forskerne besøkte, hadde en Reggio Emilia-inspirert pedagogikk, der det er viktig at barna støttes i sin utforskning av verden.

De ansatte der mente at entreprenøriell læring stemmer godt overens med det de gjorde fra før, der det kompetente barnet står i fokus. Men at det nå ble en mer moderne måte å snakke om dette på. Det forandret likevel ingenting på det de allerede gjorde.

Dette synet var også gjennomgående i de andre barnehagene. Alt var noe de hadde gjort før. Men de hadde nå fått et nytt begrep for å kunne arbeide med barnas kreativitet, selvstendighet og egenutvikling.

– De ansatte i barnehagene følte at de hadde fått tydeligere fokus og en rakere rygg for å arbeide videre med dette. Men det hadde ikke skjedd noen revolusjon ved noen av barnehagene, sier Ehrlin.

Noen ganger blir det feil

I noen tilfeller kunne forskerne se at et økt fokus også kunne bli feil. Når noen av de ansatte bestemmer seg for en bestemt måte å jobbe på, for eksempel å komme seg ut for å gjøre noe kreativt utenfor barnehagen, kan dette bli så dominerende at andre måter å jobbe på blir helt oversett, mener Ehrlin.

– Noen barn ønsker ikke å være aktive, ta initiativ og utføre noe utenfor sin faste gruppe. Hva med dem? Er det ikke mulig for dem å utvikle evner knyttet til entreprenøriell læring? spør forskeren.