Barnehagelaereres blikk har mange nyanser

Barnehagelærerne uttrykker at skjønnsvurderinger er en del av yrkesutøvelsen. Dette er det viktig å se nærmere på i en tid da norske barnehager bruker mer og mer tid på kartlegging, syntes forskeren Bente Ulla. Hun ville finne ut hvordan de ansatte bruker blikket i vurderingsarbeidet, og hun har forsket på hvordan dette rettes mot barna når personalet i barnehagen arbeider med vurdering.

I gruppeintervjuer setter pedagogiske ledere ord på hvordan blikk og betraktning er en del av profesjonsutøvelsen.

– Alle er opptatt av at det er viktig å bruke blikket. Utsagnene deres viser blant annet at blikkene i barnehagen har mange nyanser.

BRUKER SKJØNN I BLIKKET

De hun intervjuer, forteller at det er viktig å se hvert enkelt barn. Men samtidig uttrykker de etiske betenkninger til hvordan vurderinger skal gjøres. Selv om vi bruker blikket, skjer det også en form for kartlegging, forteller en av dem:

«Vi lager et kart. På et barn. Uansett om vi vil eller ikke, føler jeg. Dette skjer også sammen med de andre ansatte, de rundt meg, med barna, foreldrene, alle sammen. Vi er alle med på å danne et kart. Og med de opplysningene som jeg sitter med selv, øyet mitt, sammen med de andre medarbeiderne sitt syn, om jeg fortsatt opplever at jeg må undersøke nærmere, da vil det være aktuelt for meg å ta inn et kartleggingsskjema. Men det er ikke noe jeg ville ha startet med. Jeg ville stolt på min, eller vår, yrkesfaglige bakgrunn….ja, eller mine øyne… Det er dem jeg jobber med. Og min kunnskap.»

BLIKK OG BARNETS ALDER

Flere barnehagelærere forteller at det er viktig å være tålmodig og ta hensyn til det unike barnet.

Selv om barnets alder er avgjørende for forventningene, er de pedagogiske lederne skeptiske til å godta aldersforventningene i kartleggingsskjemaene.

Barnehagelærerne mener at hvert enkelt barn har sitt eget individuelle tempo i utviklingen, og at det ofte skjer i «rykk og napp». De uttrykker sterk tillit til egne skjønnsvurderinger som tilsier at tempoet i utviklingen kan variere.

BLIKK OG BETRAKTER

Barnet i kartleggingsskjemaet finnes ikke, mener de ansatte. Det er en beskrivelse av et gjennomsnittsmenneske som ikke har pust og blod og hjerte. Ordet «normal» omtaler de som noe som ikke er formålstjenlig i en barnehage, sier Ulla.

I flere av utsagnene barnehagelærerne gir til forskeren, henviser de til kunnskapen de har om et helhetlig og unikt barn. De uttrykker motstand mot å sortere barnas utvikling i oppdelte utviklingsområder. Likevel setter de ord på hvordan uro og begeistring også er del av skjønnsvurderingene.

«De gangene jeg har vært urolig for noe, så skjer det brått noe. Det skjer veldig kjapt. De er fra tolv måneder og opp til to år. Det skjer bare så utrolig mye. Brått. Den jeg har fryktet mest for motorisk, kan åtte måneder etterpå være den sterkeste motorisk. Ikke sant? Så turner de rundt der, og jeg tenker: utrolig. Helt utrolig.»