Hopp til innholdet

    Spesialpedagogisk hjelp kan forstyrre barns lek

    Det er en risiko for at barn som får spesialpedagogisk hjelp, ikke blir inkludert i barnefellesskapet, mener forsker.

    Barn som får spesialpedagogisk hjelp, har en annerledes barnehagehverdag enn andre barn i barnehagen, fastslår forsker Siv Hillesøy.

    I et år har hun gjort feltarbeid i tre barnehager. Der fulgte hun de yngste barna, de mellom ett og tre år, som fikk spesialpedagogisk hjelp. Alle barna hun studerte, var sterkt hørselshemmet og hadde cochleaimplantat. Hun har i tillegg intervjuet personalet i barnehagene om hvordan de opplever barnas vilkår for å delta i barnefellesskapet.

    Barna som får spesialpedagogisk hjelp, har gjerne mange timer i uken sammen med en spesialpedagog. Dette skjer vanligvis på et eget rom. I tillegg har de en støttepedagog som følger dem store deler av barnehagetiden.

    – Begge disse faktorene mener jeg utgjør en risiko for at de ikke blir en del av fellesskapet på samme måte som andre barn, sier forskeren.

    – Selv om min studie dreier seg om barn med cochleaimplantat, antar jeg mine hovedfunn er overførbare på barn med andre utfordringer.

    TREKKES MYE UT AV FELLESSKAPET

    Noen ganger er det nok nødvendig å trekke barnet ut for å gi barnet god spesialpedagogisk hjelp, mener hun. Men hun er spørrende til om det alltid er nødvendig å gjøre dette når de andre barna har frilek. Dette skjedde i alle de tre barnehagene hun besøkte.

    – Vi vet at frilek er veldig viktig for å danne relasjoner til andre barn. Derfor må den prioriteres høyt. Barnehagene og spesialpedagogene bør derfor vurdere om noen av disse tiltakene kan skje i barnegruppen.

    Annen forskning viser at hvis barn med spesialpedagogisk hjelp trekkes mye ut av fellesskapet, kan de få problemer med å etablere seg i barnegruppen, sier Hillesøy.

    BARNS LEK KAN BLI FORSTYRRET

    Den spesialpedagogiske støtten i form av en støttepedagog som barna fikk, var en fantastisk ressurs, både for den enkelte og hele barnegruppen, mener hun.

    Men hun observerte også utfordringer med hele tiden å ha en voksenperson til stede i barnegruppen under frileken.

    – Voksne har ingen naturlig plass i barnefellesskap. Derfor kan barnets lek med andre bli forstyrret. Når den voksne har en interaksjon gående med et av barna hele tiden, så vil de andre barna lett gå inn i samhandling med hverandre.

    Støttepedagogen må passe på å trekke de andre barna inn i leken. Hvis ikke, kan det lett bli en relasjon bare mellom barnet og den voksne. Det er viktig at barn som får spesialpedagogisk hjelp, også får prøve seg på egen hånd og rette oppmerksomheten mot andre barn, mener Hillesøy.

    Siw Ellen Jakobsen

    Foto: Freddy Wike

    Kilde

    Hillesøy, S. og S. E. Ohna (2014). Barnehagepersonalets refleksjoner om vilkår for deltakelse for barn med cochleaimplantat. Spesialpedagogikk, 14(7), s. 47–59.

    COCHLEAIMPLANTAT

    Cochleaimplantat er et teknologisk hjelpemiddel som hovedsakelig tilbys hørselshemmede med så store hørselstap at de har liten eller ingen mulighet for å oppfatte tale med vanlig høreapparat. Det eksterne apparatet fungerer som et slags høreapparat som fanger opp lyd og sender dette videre til sneglehuset i øret. Derfra blir signalene sendt videre til hjernen som tolker lydbildet.

    Kilde: Hørselshemmedes Landsforbund