Barnehagene påvirker barns aktivitetsnivå

Forskning dokumenterer at fysisk aktivitet er viktig i barneårene, både for helse og for annen utvikling.

Ettersom skandinaviske barn tilbringer mange timer i døgnet i barnehagen, er det viktig å vite hvor aktive de er i barnehagen. Men det har vært lite forskning på dette. Det som finnes av forskning på hvor fysisk aktive barnehagebarn er, viser at det er stor forskjell mellom barnehagene.

HVA KAN BARNEHAGEN GJØRE?

Danske forskere har gjort en omfattende analyse av 5-6-åringers muligheter for å være fysisk aktive. Studien er gjort i 43 barnehager i Danmark. Forskerne har forsøkt å finne ut hva som kan forklare forskjeller i aktivitetsnivået mellom barnehagene. Og aller viktigst: Hva kan barnehagen gjøre for at barna skal bli mer fysisk aktive?

Forsker Line Grønholt Olesen ved Syddansk Universitet har studert i alt 426 barn i alderen 5-6 år, deres foreldre og personalet i 43 tilfeldig valgte barnehager. For å måle barnas aktivitetsnivå har barna blant annet fått festet en aktivitetsmåler til kroppen. Den har de hatt på seg hele tiden mens de var våkne i én uke.

Forskerkollega Hanne Værum Sørensen har studert tre av disse 43 barnehagene nærmere. Hun har undersøkt den pedagogiske praksisen i disse barnehagene. Hvordan er læreplanen? Hva er barnehagelærernes holdninger til helse, bevegelse og kropp? En av barnehagene hun har studert, er en såkalt idrettsbarnehage, de to andre er tradisjonelle barnehager.

STORE FORSKJELLER I AKTIVITETSNIVÅET

Begge forskerne finner store forskjeller i aktivitetsnivået mellom gutter og jenter. De finner også at faktorer i barnehagens miljø og organisering betyr mye for denne forskjellen.

Det fysiske aktivitetsnivået varierer mye fra barnehagebarn til barnehagebarn – også i den enkelte barnehage. Men data viser at barnehagebarns aktivitetsnivå påvirkes av faktorer i barnehagen. Særlig jentenes aktivitetsnivå ser ut til å bli påvirket av miljøet i barnehagene de går i. Dette gjelder i mindre grad guttene. Guttene er mer fysisk aktive enn jentene totalt sett i løpet av dagen, og særlig i den tiden de er i barnehagen, forteller Olesen.

– I tilretteleggingen av aktiviteter må barnehagepersonalet være bevisste på disse kjønnsforskjellene, hvis målet er å fremme økt fysisk aktivitet for jentene, sier hun.

FÅR MED SEG ALLE

Værum Sørensen fant at alle de tre danske barnehagene hun studerte, hadde gode rammer for fysisk aktivitet. Men idrettsbarnehagen skilte seg ut. Den hadde flere muligheter og bedre betingelser for barns aktivitet enn de tradisjonelle barnehagene. Idrettsbarnehagen var også klart flinkere til å få alle  barna med i leken, både gutter og jenter og uansett alder, forteller Værum Sørensen.

– I de tradisjonelle barnehagene så jeg at jentene var mer forsiktige enn guttene. De ble mer dullet med av personalet enn guttene. I idrettsbarnehagen tør jentene mer. De utfordrer seg selv mer. Faller de, så reiser de seg igjen og fortsetter leken.

Værum Sørensen ser tydelig at barnehagelærerne overfører sine holdninger til barna. I idrettsbarnehagen la personalet stor vekt på at barna skulle få bevegelsesglede. I de tradisjonelle barnehagene prioriterte de mer barnas selvstendighet og forberedelse til skolestart.

DE VOKSNES HOLDNINGER SMITTER

Værum Sørensen har i denne studien fått bekreftet at det betyr mye for barns aktivitet om de voksne i barnehagen selv er aktive eller ikke.

De voksnes holdninger til aktivitet smitter over på barna, mener hun. I idrettsbarnehagen er personalet i større grad med i leken. Når barna skulle leke en lek, var de voksne gode rollemodeller. De forklarte hva som skulle gjøres i leken, slik at barna konkret visste hva de skulle foreta seg.

– Når de skulle spille stikkball, ble reglene forklart slik at de eldste barna forsto dem. De små barna løp mye fram og tilbake uten helt å forstå hva de skulle gjøre. Men de ble aktive og med i leken. Etter hvert forsto også de små reglene.

Det er mulig å legge kropps- og bevegelsesaktiviteter til rette på en slik måte at det blir moro å være fysisk aktiv og bruke kroppen sin. Men det er viktig at barnehagelærerne er tydelige og forbereder barna på hva som konkret skal skje, mener Værum Sørensen.

LITEN FORSKJELL MELLOM BARNEHAGENE

Værum Sørensen mener at selv om alle de tre barnehagene ga barna gode muligheter for å være fysisk aktive, var idrettsbarnehagen kvalitativt bedre.

Det handler om organiseringen av aktivitetene.

– De voksne visste hva de ville, og de hadde en større bredde i utvalget av aktiviteter. I de tradisjonelle barnehagene var det langt mer tilfeldig hva som skjedde, mener hun.

Overraskende for forskerne var det at de ikke fant noen stor forskjell mellom idrettsbarnehagene og de tradisjonelle barnehagene, når de brukte aktivitetsmålerne barna hadde hatt på seg.

– Når det regner en dag, er barna i gjennomsnitt ti minutter mindre i aktivitet enn når det er oppholdsvær.

MEST AKTIVE UTE

Hvor stort utemiljø barnehagene har, og hvordan det er utformet, betyr noe for barns aktivitet. Likevel er det overraskende hvor lite utemiljøet i Odense barnehageprosjekt forklarer forskjeller mellom barnehager, mener Olesen.

Den faktoren som har sterkest sammenheng med aktivitetsnivået til barna, var plasseringen av barnehagebygningen. Hvis barna kan gå eller løpe rundt hele barnehagen, har det en spesielt positiv effekt på deres aktivitetsnivå.

Et stort lekeareal inne, der barna kan løpe rundt omkring, betyr også noe.

Men også slikt som barnehagens personale og de som bygger barnehagen ikke har noen innflytelse på, kan bety mye.

– Været hadde faktisk også betydning for fysisk aktivitet. Når det regner en dag, er barna i gjennomsnitt ti minutter mindre i aktivitet enn når det er oppholdsvær.

– Dette er det faktisk viktig å være bevisst på her i Skandinavia, hvor det ofte regner, sier Olesen.