Pedagogisk dokumentasjon gir arbeidsglede

Pedagogisk dokumentasjon kan få fram ulike oppfatninger og åpne opp for en reflekterende praksis blant de ansatte i barnehagen. Det forklarer hvorfor dette er et populært verktøy i mange barnehager.

Dokumentasjonen kan blant annet skje gjennom tekst, bilder, video, lydopptak og utstillinger. Slik kan dokumentasjonen også formidles til flere.

– Pedagogisk dokumentasjon kan forandre barnehagenes måte å jobbe på. Virksomheten kan også organiseres annerledes ved hjelp av dokumentasjon.

– Men det er samtidig en fare for at barna blir et objekt for de voksnes blikk, advarer den svenske forskeren Karin Alnervik. Hun påpeker at dokumentasjonen i for stor grad har handlet om det enkelte barn, ikke om virksomheten i barnehagen.

– Vi må ta med oss selv inn i dokumentasjonen og bruke den til å få nye ideer og tanker. Vi har mye makt og må ikke bruke den pedagogiske dokumentasjonen til å kontrollere barna, sier hun.

– Hvordan gjør de det, de som får det til?

HVORDAN FÅR MAN DET TIL?

I Sverige skal alle barnehager drive systematisk dokumentasjonsarbeid. Men det er opp til hver enkelt barnehage hvordan man gjør det. Ikke alle får det til.

Hvordan gjør de det, de som får det til?

Det var spørsmålet Alnervik stilte seg før hun gikk ut i barnehager for å studere pedagogisk dokumentasjon. Den tidligere barnehagelæreren er forsker ved Högskolan för lärande och kommunikation i Jönköping. Alnervik ser at de barnehagene som lykkes i dette arbeidet, har en organisasjon som gjør kollegial læring mulig. Det krever mye tillit og mot som pedagog å se kritisk på seg selv og sitt eget arbeid. Når nye arbeidsmåter introduseres som innebærer at virksomheten bør forandres, kan motsetninger i personalgruppen oppstå.

– Det handler om organiseringen av hele «dokumentasjonskjeden», mener forskeren. Fra å vite hva som skal dokumenteres, når det skal dokumenteres, hvordan det skal dokumenteres til at det finnes en organisasjon som gjør det mulig å ha en kontinuerlig læring om dokumentasjonsarbeidet.

ET VERKTØY OG EN PLAN

Alnervik mener det er viktig at det også finnes verktøy, for eksempel et refleksjonsgrunnlag , som barnehagelærerne bruker når de snakker om dokumentasjon. Det skaper systematikk i arbeidet.

Det er også viktig at det finnes en plan for hvordan arbeidet med dokumentasjon skal følges opp gjennom året.

– Barnehagelederen må følge opp arbeidet, og det må finnes noen i organisasjonen som utdanner og setter de nyansatte inn i dokumentasjonsarbeidet. Med andre ord: Det må finnes en støttende organisasjon der, slik at barnehagelærerne ikke trenger å diskutere organisatoriske spørsmål, men kan bruke tiden på innholdet i dokumentasjonen.

– Om man lykkes, gir pedagogisk dokumentasjon stor arbeidsglede.

GIR ARBEIDSGLEDE

Barnehagepersonell som lykkes med pedagogisk dokumentasjon, diskuterer spørsmål som handler om hvordan barn lærer, og hvordan forutsetningene for læring skapes. Det oppstår også diskusjoner i personalet om hvordan man ser på barndom, barns rettigheter og barns oppførsel, forteller forskeren.

– Om man lykkes, gir pedagogisk dokumentasjon stor arbeidsglede. Det gir gleden av å oppdage barnet på en ny måte. Man blir mer nysgjerrig og vil lære mer, forteller hun.