Vil ikke være en institusjon

– Vi leter etter et uttrykk som ikke er en institusjon og ikke et hjem. Vi skal ha et miljø som inspirerer barna, sier assisterende førskolesjef Yvonne Häll.

Hun jobber ved en barnehage på Södermalm i Stockholm. Barnehagen har blitt en mønsterbarnehage i Sverige fordi den er så kreativt utformet.

Og du forstår hvorfor når du kommer inn i den 800 kvadratmeter store barnehagen. Nysgjerrigheten leder deg fra rom til rom. For her finnes det enormt stor variasjon i miljøene. De rundt 80 barna i alderen ett til seks år som går her, tilbys miljøer som er tilpasset deres fase i utviklingen. Og en stor del av dette har de vært med på å skape selv.

MER ALDERSINNDELT

Vanligvis er barnehager delt inn i avdelinger for små og store barn. På Täppan har de delt inn aldersgruppen enda mer. Her går ett- og toåringer sammen, tre- og fireåringer sammen, osv.

Etter å ha vært ett år ved en avdeling, flytter hele gruppen videre til neste.

– De kommer hvert år til et miljø som oppmuntrer dem i den fasen de selv er i utviklingsmessig, sier Häll.

INSPIRERT AV ITALIENERNE

Den svenske rammeplanen som kom i 1998, er sterkt inspirert av den pedagogiske filosofien og praksisen i Reggio Emilia nord i Italia.

Den har som utgangspunkt at barn er i kontinuerlig forandring og utvikling og trenger kompetanse. I tillegg til de voksne og de andre barna er det fysiske miljøet den tredje pedagogen. Miljøene skal oppmuntre barna til utforske og oppdage sammen.

– Da vi fikk rammeplanen, syntes vi den var helt fantastisk. Vi gikk straks i gang med å tenke på hvordan vi kunne jobbe med den pedagogiske dokumentasjonen og de ulike stasjonene for barna på ulike alderstrinn, forteller en entusiastisk pedagog.

– Tanken er at vi kan jobbe med så mange ulike midler. Ta for eksempel belysningen. Det er stor forskjell på energien hos en gruppe barn som oppholder seg i et rom der det kun er dempet belysning, mot energien som kommer til uttrykk i et rom der lysrørene står på i taket.

Täppan jobber mye med farger, noe som også gjør noe med barnas energi. Dempede farger gir et roligere uttrykk, mener Häll.

ET DEMOKRATISK PRINSIPP

Det finnes en tanke om kjønn og likestilling i alle svenske barnehager. Det gjelder også for Täppan. Miljøet skal ikke være kjønnskodet, og de skal oppmuntre barna til å leke sammen.

– Vi har ikke så mange tradisjonelle leker, fordi vi synes leker i dag er sørgelig kjønnskodet. Det betyr ikke at vi ikke har dukker og biler. Men vi synes vi kan tilby noe annet i barnehagen, sier Häll.

– Vi skal ikke ta bort noe, men vi skal tilby et spekter av ulike måter å uttrykke seg på, slik at barna selv kan velge. Barna skal i tillegg ha mulighet til å lære sammen. Dette er et demokratisk prinsipp.

«DUKKESENGEN»

Personalet på Täppan mener at miljøet på avdelingen hele tiden må gjenspeile den utviklingsfasen barna er i for øyeblikket. På Regnbuen, der de aller yngste barna går, hadde de en liten dukkeseng med dukker. Men ettåringer har ikke et forhold til å putte dukker i seng. Derfor har de nå en stor seng hvor barna kan legge hverandre.

DUKKENE

Når barna begynner i barnehagen, skal foreldrene være der de tre første dagene. På Täppan blir de satt i arbeid. De må sy en dukke som symboliserer deres eget barn. Ettersom de fleste foreldrene synes dette er en utfordrende jobb, slipper de mer oppmerksomheten bort fra sitt eget barn. Barnehagepersonalet blir da bedre kjent med barnet. Og foreldrene blir bedre kjent med hverandre. Her er de sydde utgavene av de 15 barna på Regnbuen.

SYKESENGA OG TRE DUKKER I ET ROM

Alle barna vet hvem som er hvem av dukkene. I en samling med ettåringer som ikke har språk, er dette en fin måte å kommunisere på og ta valg på. Om noen barn er syke, blir de lagt i en seng. Om noen ønsker å gå ned i bevegelsesrommet, kan de sette dukken i dette rommet. Slik forteller de hva de vil, uten å ha språk.

FYRSTIKKESKE-KALENDEREN

Alle barnehager har en kalender. Men hvilken rolle spiller det for en ettåring om det er den 24. eller den 28. august? Hvor mange skjønner forskjell på mandag og fredag? Med denne «kalenderen» banker barna på døren fra mandag til fredag, og hver dag kommer det fram en ny dukke. På fredag kommer Freja fredag fram. Lørdag og søndag er det ingen dukker der. Dette gir de små barna en følelse av tiden. Når de kommer hit, er det begynnelsen på uka, og når de nærmer seg de to siste lukene er det snart helg.

SPRÅKAVDELINGEN

Den svenske rammeplanen sier at barnehagene skal stimulere hvert enkelt barns språkutvikling. Den skal dokumenteres, men ikke vurderes. I Täppan har de en egen «Språkavdeling». Personalet spør barna en gang i måneden om de vil fortelle noe. Det barnet sier, noteres ordrett ned med penn og papir.

«JAG BERÄTTAR»

Det barna har sagt i Språkavdelingen, henges på veggen, slik at foreldrene kan følge med på barnas språkutvikling. Dette er en effektiv dokumentasjon av språkutviklingen hos barna, samtidig som barna føler at de blir lyttet til. Det gjør dem også mer interessert i skriftspråk, mener personalet.

KONGLER

Når barna flytter fra avdelingen for de yngste og over på neste avdeling i august hvert år, får de to kongler. Når de fyller tre år, drar de til skogen og plukker den tredje selv. I tillegg til symbolverdien lærer barna også enkel matematikk.

MATSALEN

Da Täppan skulle endre utformingen i avdelingene, gikk personalet ned i barnas høyde. Da fant de ut at det de små barna ser, er matbord og stoler. Da ble ideen om en egen matsal født. Her finnes det bord og stoler i ulike høyder, tilpasset de ulike alderstrinnene. Det er ingen leker her. Det gir en annen ro enn om de skulle spist på avdelingene. Her dreier det seg bare om å spise.

SCENEN

Scener finnes på alle avdelingene i Täppan. Nivåforskjellen gjør at det er lettere for barn å være i større grupper i ett rom. Leken foregår i to forskjellige «verdener». Det er naturlig å ha en rolig lek oppe ved scenen, og en annen lek på gulvet.

SANDKASSEN

Sandkassene inne i barnehagen er veldig populære.

NATUREN

Naturen og eventyrene er tema for leken på Humlen, der de litt større barna går. Barna laget arkitekttegningen selv til denne koia. Det meste av materialet til den har de selv plukket i skogen. Når barna er med og skaper miljøer, tar de bedre vare på dem, mener personalet.

SKOLEKLARE

De eldste barna som snart skal begynne på skolen, synes det er både spennende og litt skummelt å være her i det de kaller «skolerommet». Her kan de både leke litt og lære.

PØLSEKIOSKEN

I pølsekiosken kan de eldste barna lære matematikk.

VEGGENE

Måten Täppan har brukt veggene på, gjør den pedagogiske dokumentasjonen enklere. På de store, faste veggene er det sterke begrensninger på hvor mye man kan forandre. Med hyller og vegger som er snekret utenpå de faste veggene, står man friere til å forandre miljøet når temaene endres.

BODENE

Alle bodene i Täppan barnehage er gjort om til små kreative lekerom. Denne boden har blitt et lite kjøkken.