
Advarer om sikkerhetshysteri
Norske barnehager er verdenskjente for å la barna leke litt risikofylt. Nå frykter norsk forsker at sikkerhetshysteriet i utlandet kommer til Norge også.
Når professor Ellen Beate Hansen Sandseter møter forskerkolleger i utlandet, bønnfaller de henne om å bidra til å bevare noe norske barnehager er berømt for: I Norge får barn lov til å klatre i trær.
– Norge er et eksempel for mange som jobber med barnehager i andre land. Mange ser opp til oss fordi vi fortsatt har det slik. De har selv erfart hvor vanskelig det er å snu dersom man lar de som velmenende snakker om at barnas sikkerhet må komme først, få overtaket.
Internasjonale barnehageforskere og barnehageledere blir stadig mer opptatt av at vi tar barndommen og leken fra de minste dersom vi legger for mange restriksjoner på aktivitetene deres. Storbritannia og Australia er to land som ser til Norge og prøver å snu utviklingen.
Men er det farlig å la barn få leke litt risikofylt, slik vi gjør i Norge?
Hvor mange barn skades?
Sandseter og forskerkollega Ole Johan Sando har i en studie kartlagt alle ulykker i norske barnehager i 2012.
Studien deres viser at 1 av 10 barn skader seg i en norsk barnehage hvert år. Hele 98 prosent av dette var småskader som skrubbsår. Bare 0,2 prosent av barna i norske barnehager får en alvorlig skade i løpet av et år.
– Skadetallet er veldig lavt når vi tenker på hvor mye barna i norske barnehager leker utendørs, konkluderer Sandseter.
– Før vi innfører et forbud mot å klatre i trær eller klatre på taket av lekehus, bør vi spørre oss selv om dette virkelig er til barnas beste.
Fjerner lekehytter og apparater
I den samme studien fikk forskerne åpne svar om risiko og sikkerhetstiltak fra 879 barnehagestyrere.
– I alt 28 prosent av disse fortalte om restriksjoner som er innført i barnehagen av hensyn til barnas sikkerhet.
Flest styrere forteller om restriksjoner på barnas lek og aktiviteter.
Noen færre forteller at lekeapparater er blitt fjernet, eller at det er saget grener av trærne. Noen forteller om restriksjoner på barnas uteaktiviteter når det er glatt utendørs.
Forskerne fikk også høre om lekehytter som er tatt bort fordi man er redd for at barn kan ramle ned fra taket. Husker og andre lekeapparater er også blitt fjernet. Noen styrere rapporterte om forbud mot å sykle på trehjulssykkel i nedoverbakker. Andre hadde innført forbud mot å klatre på gjerder.
– Det er så enkelt å innføre et forbud
– Det er ikke mange barnehager i Norge som har innført forbud mot å klatre i trær, men noen har gjort det, og flere kan komme etter, sier Sandseter.
Eksperten på sikkerhet i barnehager er redd vi ikke er oppmerksomme på hva som er i ferd med å skje: at noe bare endrer seg.
– Det er jo så enkelt å innføre et forbud mot det noen mener er farlig. Et forbud mot å klatre i trær er enklere enn å håndtere klatringen som et praktisk eller pedagogisk problem i hverdagen, sier Sandseter.
Nå roper professoren et varsko om en utvikling hun ser komme, nemlig at vi i Norge går i en retning der vi innfører stadig flere forbud for barna.
– Før vi innfører et forbud mot å klatre i trær eller klatre på taket av lekehus, bør vi spørre oss selv om dette virkelig er til barnas beste, eller om det egentlig handler om at de voksne ønsker å ha ryggdekning dersom noe skulle skje.
En liberal kultur
Norske barnehager har hatt en liberal holdning til risiko. Slik har det vært i mange år.
I stedet for å la kravet om sikkerhet få trumfe alt annet, har vi tatt hensyn til at barns motoriske og psykologiske utvikling krever at barna får utfolde seg.
– Mestringsfølelse har vært viktig i norske barnehager. Dette har vært gjennomgangstonen. Men internasjonalt har det vært så spesielt at det har vakt oppsikt, rapporterer Sandseter.
I Rammeplan for barnehagen står det at barnehagen skal bidra til at barna får oppleve å mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer. Det står også at de bør få allsidig bevegelseserfaring, året rundt.
– Pedagogikken i norske barnehager har alltid vært tydelig på dette, sier Sandseter.
Redd utviklingen nå snur
Men nå er hun altså redd for at dette kan være i ferd med å snu.
– Den dagen du som barnehagestyrer står der i en diskusjon med en forelder eller med en sikkerhetsinspektør, kan det være vanskelig å argumentere for at barn trenger utfordringer. Spesielt vanskelig er det om noe har hendt og et barn har kommet til skade.
– I Norge har vi til nå knapt hatt rettssaker etter ulykker eller skader i barnehager. Vi har heller ikke hatt noen kultur for at foreldre saksøker barnehager etter at barn kommer til skade, men også dette kan snu, frykter Sandseter.
Kommunen sagde ned trærne
Forskerne har altså kunnet slå fast at svært få barn blir alvorlig skadet i norske barnehager.
De har også funnet at flere barnehagestyrere selv bestemmer seg for eller føler seg presset til å innføre restriksjoner på hva barn får lov til å gjøre i barnehagen.
I en barnehage forskerne hadde kontakt med, kom det en dag noen fra kommunen og fjernet alle trærne på barnehagens område – av hensyn til barnas sikkerhet.
Frustrerte barnehagestyrere
I private barnehager er det mer vanlig at man får besøk av lekeplassinspektører fra private firmaer. De legger ofte mer vekt på alt som kan være farlig, enn på barnas behov for fysiske utfordringer.
Andre ganger kan styrere fortelle om foreldre som presser dem til å øke sikkerheten i barnehagen.
– Studien vår viste at styrerne uttrykker frustrasjon over det presset de blir utsatt for, særlig fra foreldre, men også fra kommunale myndigheter, lekeplassinspektører eller media, om å innføre restriksjoner på barns fysiske lek og aktiviteter i barnehagen, sier Sandseter.

Bård Amundsen

Kilde
Sandseter, E.B.H. og Sando, O.J. (2016). We Don’t Allow Children to Climb Trees: How a Focus on Safety Affects Norwegian Children’s Play in Early-Childhood Education and Care Settings. American Journal of Play 8(2), 178–200.

Dialogkort
