Hva er teknologi i barnehagen?

I 2011 kom det en ny læreplan for barnehagene i Sverige. Med den nye planen fikk fagområder som matematikk, naturvitenskap og teknologi mye større plass i barnehagene. Likevel ble det gjort lite for å definere hva som skulle inngå i fagområdet teknologi. Åtte år senere var det fortsatt ikke opplagt hva førskolelærerne oppfattet som teknologi, og hvordan de jobbet med dette stoffet.

– Forskning på teknologiområdet og teknologiundervisning i barnehagen er fortsatt i sin spede barndom. Det finnes få studier av hvordan de ansatte i barnehagene ser på og arbeider med teknologiområdet i barnehagen, spesielt i Sverige. Derfor er det viktig å undersøke hva de ansatte selv inkluderer i oppgaven med å lære bort teknologi, og å diskutere det i lys av hva styringsdokumenter og forskning trekker fram som relevant teknologiinnhold for barnehagen, mener den svenske forskeren Pernilla Sundqvist.

Sammen med forsker Tor Nilsson har hun undersøkt hvilke elementer de ansatte i svenske barnehager inkluderer i arbeidet med teknologi. De to forskerne sendte et spørreskjema til 10 prosent av alle barnehagene i en svensk kommune. Her spurte de hva de ansatte mente teknologiundervisning i barnehagen var. Forskerne nevnte også to mål fra den svenske læreplanen for barnehagene, og spurte hvordan de ansatte kunne jobbe med disse målene i praksis:

• Barnehagene skal sørge for at barna utvikler evnen til å gjenkjenne teknologi i dagliglivet og lærer å utforske hvordan enkel teknologi fungerer.
• Barnehagene skal sørge for at barna utvikler evnen til å bygge, skape og konstruere ved hjelp av forskjellige teknikker, materialer og verktøy.

Fra glidelås til nettbrett

Deltakerne i undersøkelsen nevnte først og fremst to tematiske kategorier i svarene sine: artefakter og bygging/skaping. Artefakter er verktøy, redskaper og andre teknologiske gjenstander.

– Artefaktene er enkle, hverdagslige gjenstander som sakser og bestikk og digitale verktøy som barna skal lære seg å bruke, forklarer Sundqvist.

79 prosent av alle som svarte på undersøkelsen, nevnte denne kategorien. Barnehagepersonalet jobbet med teknologiske gjenstander på flere måter. Halvparten av deltakerne i studien nevnte at de lot barna bruke alt fra glidelåser, sakser og vannkraner til digitalkameraer og nettbrett. Flere oppga også at de ville hjelpe barna med å forstå hvordan teknologien fungerte. Dette gjorde de blant annet ved å ta fra hverandre gjenstandene for å vise barna hvordan de så ut innvendig, og hvordan de forskjellige delene hørte sammen.

Skapende aktivitet

Mange av deltakerne i studien var opptatt av at barna skulle ha tilgang til mange forskjellige byggematerialer, som for eksempel byggeklosser, Lego og resirkulerte materialer.

– Deltakerne mente at tilgang til mye materiale kan inspirere barna til å skape og bygge ting, forteller Sundqvist.

Mange deltakere nevnte kreative aktiviteter som tegning og maling. Flere av dem var også opptatt av at barna selv skal ta initiativet til de kreative aktivitetene, og at disse aktivitetene skal ta utgangspunkt i barnas egne ideer.

– Artefaktene er enkle, hverdagslige gjenstander som sakser og bestikk og digitale verktøy, som barna skal lære seg å bruke.

Lite lek

Bare noen få av deltakerne i studien nevnte lek som en arena for å lære om teknologi. Forskerne mener det kan være flere grunner til dette. Det kan tenkes at leken er en så selvfølgelig og naturlig del av barnehagehverdagen at det rett og slett ikke falt deltakerne inn å nevne den. Det er også mulig at mange deltakere skiller skarpt mellom lek og læring. Det kan hende de mener at leken er barnas område, og at de voksne ikke skal forstyrre leken. Likevel hadde forskerne forventet at flere skulle nevne læring gjennom lek. Dette er tross alt et av de viktigste områdene hvor barnehagenes arbeid med læring skiller seg fra læring i skolen, sier Sundqvist.

Støtte og veiledning

Bare noen få av deltakerne i undersøkelsen nevnte de ansattes rolle som veiledere og støtte i lek og læring. Dette kan komme av at forskerne ikke spurte direkte om denne rollen i spørreskjemaet. Men dersom det stemmer at barnehagelærerne i liten grad støtter og veileder barnas teknologilæring, kan det være problematisk, mener Sundquist.

– Hvis det er slik at barnehagepersonalet ikke opptrer som guider og støtter barnas teknologilæring, kan mange muligheter for læring gå tapt. Barna kan gå glipp av deler av teknologiinnholdet i barnehagen, og til og med deler av stoffet i læreplanen.

De svenske barnehagene har fått et mer læringsfokusert oppdrag de siste to tiårene. Derfor må de ansatte mer aktivt støtte og fremme barnas læring og jobbe med stoffområdene i læreplanen, mener hun.

– Vi kan ikke forvente at barna skal dekke alle disse områdene på egen hånd og dessuten øke sin egen kunnskap om dem.

Viktig kompetanse

Selv om bare noen av deltakerne trakk fram undersøkelse og utforskning som viktige elementer for at barn skal forstå teknologi, mener Sundqvist at dette er et positivt funn.

– Det viser både deltakernes egen kompetanse og deres tro på at barna er i stand til å ta til seg dette innholdet.

Sundqvist håper studien kan inspirere barnehageansatte til å tenke over og utvikle sitt eget arbeid med teknologi. Sundqvist håper også at studien kan gi det svenske utdanningsdepartementet informasjon om hvordan barnehagepersonalet tolker læreplanen. Dermed kan den bidra til å løfte teknologilæringen i barnehagene slik at den harmonerer bedre med læreplanens intensjoner. Det er nemlig ikke bare barna som trenger støtte og veiledning. Skal målene i læreplanen nås, må også de voksne i barnehagene få hjelp og støtte til å øke sin kunnskap og kompetanse, tror Sundqvist.