Hva mener egentlig barna om de voksne i barnehagen?

Da forskeren Anette Boye Koch for noen år siden gjorde en studie i Danmark av hva som gjør at barn trives i barnehagen, ble ikke de voksne nevnt med et ord. De glimret helt med sitt fravær på listen over hva som gjør barna glade og tilfredse i barnehagen.

– Dette ble jeg litt overrasket over. Og jeg ble nysgjerrig. Jeg bestemte meg derfor for å spørre barna hva de egentlig tenkte om de voksne, forteller hun.

Først hadde hun tenkt å spørre barn som fortsatt gikk i barnehagen. Men etter nærmere overveielse fant hun ut at det ville være etisk vanskelig, for disse barna er svært avhengige av de voksne. Hun valgte derfor å spørre barn som nettopp hadde sluttet i barnehagen.

Utstyrte seksåringene med kamera

Forskeren hadde en fornemmelse av at det ville bli vanskelig å få barna til å snakke om de voksne. Hun utstyrte derfor seksåringene med et digitalt kamera før hun tok dem med tilbake til barnehagen de hadde sluttet i for tre måneder siden.

Barna ble bedt om å ta bilder av situasjoner der de hadde gjort noe sammen med voksne. Et par dager senere samlet forskeren alle barna i en gruppe. Hun viste dem bildene de hadde tatt, og ba dem om å fortelle henne hva de hadde fotografert.

– Først ble jeg frustrert. Barna ville nemlig helst snakke om alt annet enn de voksne, forteller hun. Men da hun så nærmere på materialet, oppdaget hun at de likevel hadde fortalt ganske mye om relasjonen til de voksne.

Fire forskjellige voksne

Barna selv snakket hovedsakelig om «de hyggelige og morsomme voksne» og «de sinte og sure». Da Koch gikk nærmere inn på beskrivelsene, så hun at det var mulig å dele de ansatte inn i fire forskjellige typer:

• Trøsteren: Den du kan krype opp på fanget til og få trøst av når du er lei deg
• Lekekameraten: Den som leker, ler og tuller
• Læremesteren: Den som organiserer aktiviteter som barn kan lære noe av
• Ordensmakten: Den som sørger for ro og orden

Hvem likte barna best?

Barna får, ikke overraskende, mest umiddelbar glede av lekekameraten. Trøsteren har de også behov for. De mener også at ordensmakten er viktig, særlig når de selv blir utsatt for urettferdighet. Og læremesteren blir de motivert av på en litt annen måte enn lekekameraten.

Koch mener det er viktig at barna kan finne alle disse typene blant de ansatte. En dyktig barnehageansatt bør mestre alle disse rollene, mener hun.

– De fleste har en rolle som de trives best i selv, men som regel skifter de ansatte mellom disse rollene, avhengig av situasjonen og hvilke barn de møter.

La rollene gå på omgang!

Hvilke roller har vi i barnehagen? Og med hvilke roller møter vi de ulike barna?

Dette er det viktig at personalet diskuterer seg imellom, mener forskeren. Er det for eksempel noen barn som alltid blir møtt med en bestemt rolle? I så fall vil det påvirke trivselen deres.

Koch mener at forskningen hennes kan brukes som et redskap i personalgruppen.

Når du har vært ansatt i en barnehage i mange år, kan det for eksempel være at du glemmer å være lekekamerat. Og når du ofte har det travelt, blir du kanskje bare ordensmakt.

La derfor rollene gå på omgang, oppfordrer hun. Det kan gjøre noe med din egen bevissthet om hvilken rolle du har, og føre til at barna trives bedre.