Litt mer morsomt enn kjedelig

Mange norske barn tilbringer mye tid i barnehagen. Barnehagen er en stor og viktig del av livet deres. Alle vil selvfølgelig at barn skal ha det godt. Også i barnehagen. Men har de det?

Det er forsket en god del på hvordan foreldre og ansatte opplever barnas trivsel i barnehagen, men det finnes lite forskning der barnas eget perspektiv kommer tydelig fram. Det ønsket Ellen Beate Hansen Sandseter og Monica Seland å endre på. Sammen med tre forskningsassistenter intervjuet de 171 barn mellom 4 og 6 år fra 17 tilfeldig valgte barnehager i Sør-Trøndelag. Forskerne spurte blant annet om hvordan barna opplevde dagliglivet i barnehagen, aktivitetene de var med på, og det fysiske miljøet i barnehagene. Mange spørsmål handlet også om barnas opplevelse av deltakelse og mulighet til å bestemme over sin egen hverdag.

De fleste har det bra

Forskerne fant ut at de fleste barna hadde det bra i barnehagen. For eksempel var det litt flere barn som svarte at det var morsomt i barnehagen, enn det var barn som mente at det var kjedelig der. Mange svarte at de likte å være i barnehagen, og at barnehagen er et fint sted for barn.

– Men det er også ganske mange som synes det er litt så som så. Kanskje flere enn vi hadde trodd, nettopp fordi foreldre og ansatte gir et mer positivt bilde, forteller Sandseter.

De to forskerne fant også ut at rundt 10 prosent av barna i undersøkelsen trivdes dårlig. Dette er et viktig funn, mener Sandseter.

– Det at mange trives godt i barnehagen, er jo kjempebra. Det at noen har det OK, er en påminnelse om at det er litt å jobbe med. Men de vi virkelig skal være oppmerksomme på, er de 10 prosentene som ikke har det så bra. Hvordan kan vi få til en barnehage som fungerer bedre for disse barna?

Inne og ute

Resultatene viste også at de barna som likte utemiljøet, lekene og rommene i barnehagen, trivdes gjennomgående bedre. Det var også viktig for barna å ha mer eller mindre fri tilgang til alle rommene i barnehagen.

Barna i undersøkelsen kunne leke ganske fritt ute, mens aktiviteten inne var mer styrt av de voksne. Barna opplevde rett og slett større grad av medbestemmelse når de var ute. For eksempel oppga 27 prosent av barna at de kunne si nei til en aktivitet ute, mens bare 12 prosent sa det samme om inneaktiviteter. Sandseter tror dette kan handle om at barnehagene har en tendens til å organisere læringsinnholdet inne, fordi dette er mer overkommelig.

Turer i nærområdet er en kjent aktivitet for norske barnehagebarn. Sandseter og Seland fant ut at de fleste av barna likte turene godt. Likevel var det rundt 6 prosent som aldri likte å gå på tur. Det viste seg at barn som svarte at de hadde for lite tid til frilek på turene, trivdes dårligere i barnehagen.

Voksenstyrt samlingsstund

Samlingsstunden er et fast innslag i norske barnehager. De fleste barna i undersøkelsen likte samlingsstunden godt, men nesten 15 prosent svarte at de aldri eller nesten aldri likte samlingsstunden. Samlingsstunden er strukturert og voksenstyrt og er en av de mest skolelignende aktivitetene i barnehagen. Det at så mange oppgir at de ikke liker denne aktiviteten, gjør det naturlig å spørre om det økende fokuset på læring kan gå ut over barnas trivsel.

– Det er et godt spørsmål som vi må jobbe videre med. Vi vet mye om at mulighet for påvirkning og det å kunne velge er viktig for trivselen, sier Sandseter.

Hun understreker at det ikke er mulig å si noe generelt om dette ut fra dataene i studien, men mener likevel det er viktig å se nærmere på denne problemstillingen.

– Dersom vi tipper over i en situasjon hvor de voksne bestemmer enda mer, er det naturlig å tenke at det kan gå ut over trivselen.

Ut på tur – uten å få bestemme

Både turer og samlingsstund er stort sett obligatoriske aktiviteter. Over 70 prosent av barna i undersøkelsen svarte at de aldri kan si nei til å være med på disse aktivitetene. Videre svarte rundt 70 prosent av barna at de aldri fikk være med på å bestemme hvor de skulle dra på tur. 54 prosent oppga at de aldri fikk være med på å velge hva de skulle gjøre på turene.

– Dette kan være litt sårt for ansatte eller foreldre å høre, men dette er barnas stemme og deres opplevelser, sier Sandseter.

– Når vi gjør barneintervju, er det barna som har definisjonsmakten, og vi setter ikke spørsmålstegn ved det de forteller. Barna kan ikke bestemme hvor de skal på tur, eller hva turen skal inneholde. Det synes jeg er trist, for det bør det gå an å gjøre noe med.