Med rom for konflikter i barnehagen?

Små konflikter mellom barna er det mange av i barnehagehverdagen. De kan oppleves som forstyrrende for de voksne, og de gjør derfor sitt ytterste for å løse dem. Men konflikter er viktige for barna, mener den svenske forskeren Eva Marianne Johansson.

– I konflikter presses barna til å uttrykke egne følelser og meninger. Det kan utvikle deres demokratiske ferdigheter.

Johanssons studie bygger på data fra ulike svenske barnehager.

Konflikter tilhører hverdagen

Johansson har sittet på gulvet i barnehagen og forsøkt å fange hverdagen gjennom et videokamera. Hun har først og fremst vært opptatt av samspillet mellom de yngste barna.

Konfliktene er der hele tiden, mer eller mindre sterke, ser hun.

Den vanlige konflikten handler om hvem som har rett til å leke med lekene.

Når retten til en leke blir krenket

Hun forteller en historie om toåringen Bjørn som sitter og leker konsentrert med en bilbane i plast. Så kommer Anna og setter seg ned ved siden av ham. Anna sier ingenting, men plutselig reiser hun seg opp og drar i armen til Bjørn, som om hun vil få ham bort fra bilbanen. Da blir Bjørn irritert og biter Anna i hånden. Hun begynner å gråte og tiltrekker seg oppmerksomhet fra en voksen.

«Bet han deg virkelig?» spør den voksne. Hvorpå Bjørn nærmest stolt peker på hånden til den gråtende Anna og sier: «Der!»

Det er lett for den voksne, som nå bare ser den gråtende Annas røde hånd, å si til Bjørn at det var galt av ham å bite henne. Og det er det selvsagt også, mener Johansson.

Men det er mulig å se på denne konflikten på en litt annen måte, mener hun. Ved å forstå hvorfor Bjørn bet Anna, kommer en av barnehagens sentrale verdier opp: retten til tingene. Bjørn uttrykker en rett til å leke med bilbanen til han har lagt den fra seg.

Når Bjørns rettigheter blir krenket, er det viktig at hans mening skal komme til uttrykk og bli hørt. Når han ikke har så mye språk, uttrykkes protesten hans fysisk og ikke verbalt.

Mange muligheter i konflikter

Johansson mener at personalet med fordel kan diskutere mer hvilke verdier som ligger bak konfliktene mellom barna.

– Vi skal ikke ha masse bråk i barnehagen, men det kan være bra å se konflikter på en annen måte. Det første steget må ikke nødvendigvis være å bli enige. Det finnes også muligheter i konfliktene, mener hun.

Hun forteller en annen historie fra sin forskning.

En gruppe barn sitter og leker sammen i sandkassen. Emma har laget en fin sandkake på kanten av sandkassen. Da kommer Malin bort og ødelegger den. De andre barna blir opprørte og gir Emma kollektiv støtte. De diskuterer høylytt om Malin bare er dum, eller om hun er dum i hodet. De blir enige om at hun bare er dum.

Malin protesterer ved å stå opp og rope «Nei!» når de kaller henne dum. Etter hvert begynner de andre barna å leke igjen, og Malin setter seg og graver i sanden med ryggen mot dem.

Mange verdier kommer til uttrykk i konflikten

Gjennom denne konflikten kan barna lære flere verdier. De lærer om samhold og hvordan man støtter hverandre. Og de lærer om betydningen av ekskludering og integrering, mener Johansson.

I noen tilfeller, som da Malin ødela sandkaken til Emma, blir det rom for alliansebygging mellom de andre barna. Det gir dem mulighet til å uttrykke solidaritet og viser hvordan de kan gi hverandre støtte.

Men grensen mellom å støtte hverandre og å ekskludere andre kan være hårfin. I dette tilfellet fikk Malin uttrykt hva hun mente, selv om de andre ikke var enige med henne. Hun ble delvis, men ikke helt, utestengt fra leken med de andre.

De voksne må støtte

For at en konflikt skal kunne bidra til at barna lærer om demokrati, må barna ha respekt for hverandre. Og konflikten må tillate motsetninger, ikke bare konfrontasjoner, mener Johansson.

Makt er alltid en del av en konflikt. Balansegangen mellom å støtte noen og å undertrykke andre kan noen ganger være vanskelig. De voksne må derfor hjelpe barna med å bruke konflikter konstruktivt, mener Johansson.

– Det finnes alltid barn som trenger støtte til å uttrykke sin mening i møtet med venner. Her kan barnehagepersonalet gjøre en viktig jobb med å lære barnet til å finne mot til å gjøre motstand i samspillet med andre barn.

– Vi skal ikke ha masse bråk i barnehagen, men det kan være bra å se konflikter på en annen måte.

Kamp om hvem som har makt

I en barnehage er det også en daglig kamp mellom voksne og barn om hvem som skal bestemme. Makt og autoritet begrenser retten til å bli hørt. Det å skape allianser mot makten kan også gi makt.

Johansson gir et tredje eksempel som illustrerer dette.

I samlingsstunden følger hun to pedagoger og en gruppe barn. Regelen er at barna skal sitte på benker i disse samlingsstundene. Men i dag vil Sofie sitte på et teppe på gulvet. «Du skal sitte på benken», sier en av pedagogene strengt. Men Sofie beveger seg ikke. Sonny setter seg da på teppet sammen med Sofie og sier «Jeg sitter».

«OK, men teddybjørnen kommer ikke før dere har satt dere på benken», sier pedagogen. Sonny og Sofie sitter fortsatt. «Jeg venter til dere setter dere på benken», sier hun igjen. Sonny setter seg etter hvert på benken. Da kommer Robin og setter seg på teppet sammen med Sofie. Da løfter pedagogen Robin resolutt opp på benken. Til slutt løfter hun også Sofie opp på benken og tar fram teddybjørnen. Samlingsstunden kan starte.

Hva kan barna lære om demokrati i en slik situasjon? spør Johansson.

– Lærte barna at det ikke er noen vits i å protestere, fordi den voksne likevel har makt til å bestemme? Eller lærte de at de også har mulighet til å yte motstand ved å stå sammen mot de voksne?