Menneskerettigheter læres fra ettårsalderen

Den svenske forskeren Ann Quennerstedt har gått inn i barnehagen med det hun kaller menneskerettighetsbriller.

Hun har studert hvordan de små barna utvikler verdier som gir dem evnen til å utøve grunnleggende menneskerettigheter.

Forskeren har vært i en barnehage med 18 barn i alderen ett til tre år. I nærmere fire uker har hun brukt dagene til å observere barnas lek og interaksjon.

– Jeg har aktivt søkt etter situasjoner der barn handler i relasjon til en menneskerettighet, eller der en rettighet aktualiseres, forteller hun.

Retten til eiendom er komplisert

Hun har valgt seg ut tre menneskerettigheter som hun synes er spesielt viktige. En av dem er retten til eiendom.

– Dette er en rettighet som vi aldri snakker om at et barn har. Likevel er det en verdi som det er mye snakk om i barnehagehverdagen. Dette er også den mest kompliserte rettigheten, mener hun.

Alle barn som kommer til barnehagen, eier ting hjemme hos seg selv. De eier leker, kosedyr, puter osv. I barnehagen er det ingen som eier noe. Det betyr likevel ikke at det ikke finnes regler for eiendom i barnehagen.

Et helt nytt prinsipp for eiendom

Både i svenske og norske barnehager praktiseres eiendomsretten vanligvis sånn at den personen som har en ting, eier den helt til hen legger den fra seg. Da åpner det seg en mulighet for en ny eier.

– Dette prinsippet er veldig komplisert. Det praktiseres jo helt annerledes enn det som gjelder hjemme. Men det er viktig å lære dette prinsippet, fordi det er gyldig lang tid i barnets liv. Denne måten å praktisere eiendomsrett på vil barna møte i skolen også.

De barnehageansatte bruker mye tid på å lære de minste barna dette prinsippet, og de jobber mye med å håndtere konflikter rundt dette, mener forskeren.

– Ganske tidlig i barnets liv forventer vi at det ikke skal ta noe fra andre. Sjelden tenker vi over hvor komplisert dette er å forstå for et lite barn, mener Quennerstedt.

En rettighet under utvikling

I teorier om barndom er det to måter å se på barnets utvikling på, mener Quennerstedt. Enten framtrer barnet som fullstendig akkurat nå eller som fullstendig først i framtiden. Det har vært en utvikling i retning av å se på barnet som det første, mener hun.

– I min forskning har jeg forsøkt å føre sammen disse to perspektivene. Der er barnet begge deler: både et individ som allerede er innehaver av rettigheter, og et individ som må vokse seg inn i rettighetene.

Eiendomsretten er en rettighet som må utvikles i barnet, mener hun.

– Jeg så at enkelte barn gir så svake signaler når de skal ta initiativ til å få innflytelse, at de ikke blir oppdaget av andre.

Ikke alle barn klarer å hevde sin rett til innflytelse

Innflytelse er en annen rettighet hun har studert.

Når det gjelder retten til å påvirke sin egen innflytelse, mener forskeren at det er store variasjoner mellom barna. De fleste barn tar initiativ til å få innflytelse, men noen få gjør det ikke.

– Jeg så at enkelte barn gir så svake signaler når de skal ta initiativ til å få innflytelse, at de ikke blir oppdaget av andre. Og da gir de fort opp. Det gjelder særlig de sjenerte og stille barna, de som heller ikke gjør så mye av seg i andre sammenhenger.

Barn som i liten grad tar initiativ, risikerer å bli veldig lite hørt på i en barnehage med store barnegrupper, mener forskeren. De trenger støtte fra voksne for å få innflytelse. Derfor må personalet være ekstra oppmerksomme på dem, mener hun.

Retten til likebehandling er under sterk utvikling

En tredje rettighet forskeren har studert, er retten til likebehandling. Dette mener hun er en rettighet som er i sterk utvikling i aldersgruppen ett til tre år. Den er ikke like åpenbar for barnet som retten til eiendom.

Skal du bruke rutsjebanen i barnehagen, må du stå i kø og vente på din tur.

En del barn er bevisste på at andre barn har de samme rettighetene som de selv, og at det ikke alltid er sånn at de kan gjøre ting først. For andre barn er dette vanskelig å forstå, og de har problemer med å vente på tur, mener Quennerstedt.

– Dette, og andre spørsmål om likeverd, jobber de ansatte i barnehagen mye med hver eneste dag. Dette arbeidet handler om mye mer enn oppdragelse. Å lære seg å håndtere balansen mellom min og din rett handler om noe enda større: Det handler om å lære grunnleggende verdier og prinsipper for hvordan vi bygger et samfunn, sier Quennerstedt.