Hopp til innholdet

    Barnehageansatte er ofte avhengig av hverandre

    Hva er det som gjør at barnehage­ansatte jobber godt ­sammen? Maja Plum har ­undersøkt ­danske barnehager og ­oppdaget hvor mye av det gode arbeidet som ligger i relasjonene mellom de ansatte.

    – I barnehager snakkes det en hel del om omsorg for barn og om barns utvikling. Men arbeidet barnehageansatte utfører, kjennetegnes også ofte av en annen spesiell egenskap, mener Maja Plum. 

    – De arbeider ikke alene. Svært mye av tiden arbeider barnehageansatte sammen med andre. 

    – I barnehagen opplever de ansatte derfor at de er svært avhengige av hverandre. Plum oppdaget også hvor mye kunnskap som ligger i relasjonene mellom de barnehageansatte

    Dekker hverandres linjer

    Ikke alle barnehageansatte som jobber nært sammen, er spesielt gode venner. Det behøver de kanskje heller ikke å være.

    – Men pedagogene jeg har intervjuet, forteller at det er en fordel at de kjenner hverandre faglig. Hvis de ikke gjør det, kan de ikke dekke hverandres linjer. Det mener jeg er et godt begrep. 

    – I denne studien har jeg sett at de som har arbeidet sammen lenge og kjenner hverandres måte å arbeide på, har en bevissthet som gjør at de hele tiden kan avlaste hverandre. Når én person har oppmerksomheten sin ett sted, kan den andre ha sin oppmerksomhet et annet sted. 

    Plum la også merke til at de ansatte har måter å kommunisere med hverandre på som ikke er åpenlyse for andre. Denne kommunikasjonen får arbeidet til å gli lettere og fungerte dermed godt, ifølge forskeren.

    Bytte av makker

    Forskeren fulgte med på arbeidet i to danske barnehager. Begge steder observerte hun to barnehagelærere som var vant til å samarbeide. Etterpå intervjuet hun dem om det hun hadde observert. 

    Deretter gjorde forskeren et eksperiment: De ansatte hun hadde observert, byttet plass, slik at de fikk arbeide i en ny institusjon sammen med en ny makker i to uker. Også denne gangen fulgte forskeren med og intervjuet deltakerne etterpå.

    Ideen var å få barnehagelærerne til å gå inn i en barnehagehverdag som ikke var helt fremmed for dem, men med nye mennesker og i nye rom. Institusjonene skilte seg ikke så mye fra hverandre. De var begge strukturerte med tydelige planer og mål for virksomheten. Ved å bytte arbeidsplass ble likevel det kjente til noe fremmed. 

    Dette eksperimentet viste Plum hvor vanskelig det er for en barnehagelærer å gå inn i en ny institusjon og gjøre den samme jobben der.

    Når noe føles uvant

    Eksperimentet fikk også barnehagelærerne som deltok, til å reflektere over det som tas for gitt. Forskeren var spesielt på jakt etter de situasjonene hvor barnehagelærerne stopper opp og føler at noe mangler.

    – Til daglig legger de ikke merke til det selv. Men når de kom i en ny og uvant situasjon, begynte de å reflektere over hvorfor noe føles uvant. De opplevde at de manglet noen som kunne dekke deres linjer. De følte at de var inkompetente og ikke mestret en jobb de egentlig kjenner godt. 

    Et eksempel: Etter et måltid kommer en ansatt inn med en liten bøtte vann og en klut. De som samarbeider tett, oppfatter signalet og vet at dette betyr at den ene skal vaske bordet, mens den andre skal sitte og snakke med barna. Når en av de to kollegene var ny i institusjonen, måtte de to i mye større grad avklare dette samspillet med hverandre. Det var mer uklart hvem som skulle gjøre hva, og den interne koordineringen uteble.

    Vikarer oppleves ikke alltid som hjelp

    I barnehagehverdagen er det mange ting som bare må fungere. Hvis du hele tiden må snakke med makkeren din om hva den andre skal gjøre, blir arbeidet mer rigid og regelbasert. Arbeidet går langt smidigere når de ansatte kjenner hverandre og leser hverandres signaler, mener Plum. 

    Når en ny medarbeider kommer inn i en barnehage, vil det naturligvis ta noen uker før han eller hun får etablert relasjoner til de andre. Det kan føre til at de som er på arbeid med den nye kollegaen, kan bli slitne av å måtte ta ansvar på alle områder. De kan bli alene om å gripe inn, koordinere og skape orden i hverdagen. Dette kan også forklare hvorfor vikarer ikke nødvendigvis oppleves som en hjelp og avlastning. 

    Endringer kan skape rigiditet

    Plum ser at det er noe spesielt med barnehagen som arbeidsplass.

    – I andre jobber, for eksempel på et kontor, kan du godt være avhengig av andre. Samtidig har du også oppgaver som du skal løse helt alene. 

    – Arbeidet i barnehagen kjennetegnes av at du hele tiden er avhengig av at kollegaene dine støtter deg og spiller deg god – og omvendt. Selv om det er tre–fire personer som jobber sammen, handler de nesten som om de er én bevissthet.  

    Ifølge Plum viser studien hennes at endringer i en organisasjon medfører et umiddelbart tap av kunnskap, nettopp fordi så mye av kunnskapen ligger i relasjonene.

    – Det betyr ikke at man skal la være å endre på ting. Men blir endringene for store og voldsomme, må man ofte bruke mye ressurser for å få det pedagogiske arbeidet på rett kjøl igjen. Altfor mange endringer vil kunne skape rigide og regelstyrte institusjoner fordi de ansatte forsøker å reetablere den ordenen som ellers lå i samarbeidet.

    Siw Ellen Jakobsen

    Kilde

    Plum, M. (2017). I mangetydighetens mellemrum – Om pædagogers daglige vidensprocesser. København: Københavns universitet, Institut for Medier, Erkjendelse og Formidling. 

    https://www.nb-ecec.org/no/artikler/article-1551358847.59