Da Midtstuen Kanvas-barnehage begynte å jobbe med tilknytning i små grupper, endret mye seg, også lydbildet. Nå snakker de til hverandre i stedet for å rope. Det gjør det lettere både for barn og voksne å trives i barnehagen.

Skogen utenfor gjerdet til Midtstuen Kanvas-barnehage ligner en eventyrskog. Stien som fører oss til barnas leirplass, er dekket av store røtter fra trærne som danner inngangsporten til Nordmarka i Oslo.

Det lukter blåbærlyng, og den varme augustsola bryter forsiktig gjennom trekronene. Etter at vi har gått opp en bratt bakke og ned en enda brattere bakke, bærer det plutselig rett opp igjen. 

Det er ikke lett å finne barna her inne. Men lukten av bål avslører dem, og inne i et vakkert skogholt får vi øye på to barn som klatrer høyt oppe i et tre. To andre ligger og småprater under et teppe på et reinskinn, mens et femte sitter og spiser ved leirbålet. Der har barna nettopp vært med på å lage dagens lunsj. Andre barn samler steiner til en stor «grunnmur» som barnehagebarna på Midtstuen har bygd på i mange år. 

– Vi er litt stolte av denne skogen. Det er jo et gjerde mellom den og barnehagen, men det kan knapt sies å utgjøre noen begrensing. Vi kan når som helst velge om vi vil være utenfor eller innenfor. Barna lærer utrolig mye om tillit under ansvar og blir selvstendige her, sier barnehagelærer Marius Larsen. 

Kollega Håkon Sakshaug sier seg enig. 

– Beliggenheten, med den lette tilgangen til naturen, betyr alt. Vi har alle muligheter. Det er bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjøre her ute. 

Selv er han snart på vei enda lenger inn i denne tette skogen med en liten gruppe barn. I dag skal de sjekke et viltkamera som de satte opp i forrige uke. Alle er spente. Har det vært dyr der?

Noe er annerledes

Noe er annerledes i Midtstuen Kanvasbarnehage. Du må tenke litt før du oppdager hva det er. Barnehagen er preget av en uvanlig stor grad av ro. Dette gjelder både inne og ute, og når vi kommer tilbake fra skogen og går inn barnehageporten, er det også merkbart. Selv når mange barn leker ute samtidig, er det mulig å skille stemmene deres fra hverandre og høre hva de leker. 

Daglig leder Hanne Kolnes Williams forteller oss hemmeligheten. Den handler ikke om disiplin, for regler er det langt færre av i denne barnehagen enn i mange andre. 

Sensitive voksne

Barnehagen har jobbet bevisst med tilknytning som fokusområde i snart ti år, forteller Williams. Alle barna, både de store og de små, har sin egen tilknytningsperson. Han eller hun er tilgjengelig for dem både fysisk, mentalt og emosjonelt. 

Underveis i arbeidet med å organisere barna i små grupper med felles tilknytningsperson har de ansatte tenkt mye på når voksne begynner og slutter å være sensitive. Hvor mye inntrykk og lyd klarer vi å ta inn samtidig? Og hvor mange barn kan én voksenperson forhold seg til på en gang? 

På en vanlig småbarnsavdeling har ofte tre voksne ansvaret for ni barn. Da kan det være vanskelig for de voksne å være sensitive nok overfor barna, mener hun.

– Når to barn krangler, to spør om noe og ett barn er på vei for langt bort, da er det vanskelig å være en sensitiv voksen. Men hvis du har ansvar for noen få barn, har du bedre mulighet til å svare spørsmål, hjelpe til i konflikter og følge barnas initiativ. 

Og det blir mer ro, mener Williams. 

– For en del år siden var støynivået høyt i denne barnehagen, som i mange andre. Men da vi begynte å jobbe mer bevisst med relasjoner, skjedde det noe. Da begynte barna å gå stille og rolig bort til «sin» voksenperson og for eksempel spørre: «Kan du hjelpe meg med glidelåsen?»

Lettere både for voksne og barn

Nå behøver ikke barna i Midtstuen Kanvasbarnehage lenger å rope for å fange de voksnes oppmerksomhet. De har blitt vant til å snakke. 

– Denne roen gjør det lettere for voksne å mestre jobben i barnehagen, mener Williams. 

– Det blir også mindre regler. Akkurat idet Williams nevner ordet regler, kommer en liten gutt susende fordi oss nedover den bratte bakken på trehjulssykkelen sin. Det går fort. Men treåringen har allerede lært seg å ta den krappe svingen nederst i bakken slik at han ikke ender rett i gjerdet. 

– Her er det ingen som sier «Nei, dette får ingen lov til å gjøre», forteller Williams. 

– Vi trenger ikke å ha regler for alt og alle. Barna er vant til å spørre «Kan jeg ake i bakken i dag?» Så svarer den voksne enten «Ja, i dag kan du det» eller «Nei, i dag er det for mye is i bakken». Det er mer krevende for de voksne, men det gir mer robuste barn fordi de får større utfordringer og lærer å gjøre vurderinger. 

God struktur gir mer ro

God struktur og god bruk av rommene ute og inne er viktig for å kunne arbeide aktivt med mange små grupper samtidig, mener Williams.

– Det må være nok plass. Dessuten må det være varierte materialer inne og et variert terreng ute til alle. Og rommene må være fleksible. Vi rydder ting ut og inn av rommene og innreder på nytt, avhengig av hva ungene er opptatt av til enhver tid. Noen ganger kan rommene se nakne og kjedelige ut, men da kan barna løpe sammen fra ett sted til et annet. De elsker det! 

Overgangssituasjonene, for eksempel når alle skal ut, er krevende i de fleste barnehager. Også dette har blitt enklere i Midtstuen Kanvas-barnehage. Hver voksen tar stille og rolig med seg sin lille gruppe ut i garderoben. Der bruker de god tid til påkledning mens de andre fortsetter å leke inne. Når den første gruppen er ferdig påkledd, kommer neste gruppe ut i garderoben. Sånn fortsetter det til alle er ute.

Jobber med å skape ålreite folk

Den tette kontakten mellom barn og voksne gjør at de blir mye bedre kjent med hverandre, mener Williams. 

– Det blir mer tid til samtaler, prat og trøst, og det blir lettere å se de barna som har problemer. Det gir også mer tid til språklig stimulering og læring. 

Det er ikke først og fremst den skolefaglige læringen som står i sentrum i denne barnehagen. Her er de først og fremst opptatt av leken, nettopp fordi den er så viktig for læringen.

Det ligger mye mer læring i en god lek enn å øve på bokstaver, mener Larsen.

– A, B og C lærer de når de kommer på skolen. Her jobber vi mye med å skape ålreite folk som fungerer i en gruppe. Det er mye sosialt som skjer på skolen. Da er det viktig at barna har lekt mye og variert og lært seg god sosial atferd.

OVER Halvparten av de ansatte er menn

Plutselig kommer barnehagelærer Håkon Sakshaug løpende i full fart over barnehageplassen. Han har en gruppe store barn løpende etter seg. 

Leken er kanskje litt mer fysisk i en barnehage der halvparten av de ansatte er menn, tror de ansatte. Men Håkon Sakshaug og Marius Larsen er ikke opptatt av at de er spesielt maskuline forbilder. 

– Jeg tror bare at mannlige ansatte har bedre utgangspunkt for å kjenne seg igjen i gutter og deres lek og utvikling. Men først og fremst handler kjønnsbalanse i personalgruppen om at det blir enklere for alle barn å finne en voksen de har ekstra god kjemi med. Det trenger ikke nødvendigvis å handle om kjønn, sier Sakshaug. Kjønnsbalanse gir dessuten et utrolig fint arbeidsmiljø i barnehagen, mener han. 

– Jeg tror det er positivt for de aller fleste arbeidsmiljøer. Men det som først og fremst er positivt med å jobbe her, er at vi er så mange barnehagelærere, over 50 prosent. Det hever det faglige nivået. Og det er faktisk fire av seks av oss som er menn. Og det er ganske unikt, minner Sakshaug om. 

Ikke bare barna som lærer

Både Sakshaug og Larsen er praksislærere. Det vil si at de regelmessig veileder barnehagelærerstudenter fra OsloMet. Også faglærere fra OsloMet kommer hit for å lære, slik at de kan legge undervisningen tettere opp til barnehagehverdagen. Siden 2016 har barnehagen vært knyttet til OsloMet i et forsknings-
og utviklingssamarbeid, nærmere bestemt innovasjonsprosjektet «Utdanningsbarnehager». Et mål med prosjektet er å styrke kvaliteten på utdanningen og kompetanseutviklingen i barnehagen, og barnehagen er en likeverdig -partner, noe som er unikt i barnehageverdenen. I dag har innovasjons-prosjektet blitt permanent. 

– Fordi vi er en universitets-barnehage, har både voksne og barn blitt vant til å tenke at vi her i barnehagen lærer noe nytt hele tiden, forteller Williams. 

– Jeg tror det gir oss en åpen innstilling. Vi stiller hele tiden spørsmål ved det vi gjør, slik at vi ikke gror fast og sier «Sånn har vi alltid gjort det her i barnehagen». Det likeverdige samarbeidet med OsloMet er av stor verdi for barnehagens utvikling, -mener hun.