Vetuva 2022
Forskningsdatabasen NB-ECEC
Visste du at databasen vi har hentet forskningsartiklene i Vetuva fra er åpent tilgjengelig for alle? Databasen er enkel å bruke og du finner korte sammendrag på norsk av hver studie.
Alle artiklene du finner i Vetuva, er basert på publikasjoner hentet fra databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC), som samler skandinavisk barnehageforskning fra 2006 og fram til i dag.
May Irene Furenes er tidligere barnehagelærer og nå forsker ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitetet i Stavanger. Sammen med kolleger ved KSU og Senter for barnehageforskning (FILIORUM) har hun arbeidet iherdig med å kartlegge skandinavisk barnehageforskning fra perioden 2018–2019. Resultatet er at 295 nye vitenskapelige studier har blitt publisert i databasen NB-ECEC.
– NB-ECEC-databasen er en skattkiste for alle som er engasjert i barnehage. Det er enorme ressurser som ligger der, vitenskapelige artikler som er dobbelt kvalitetssikret, og som dekker alle tenkelige temaer, sier May Irene Furenes.
Hvorfor bruke databasen?
Siden oppstarten i 2006 har databasen årlig blitt oppdatert med nye, kvalitetssikrede vitenskapelige studier på barnehagefeltet. Databasen er enkel å bruke. Her kan du – helt gratis – lese korte sammendrag på norsk av hver studie. Du trenger dermed ikke å pløye gjennom hele studier for å få en oversikt over faglitteraturen på barnehagefeltet. Furenes skulle ønske at enda flere brukte databasen for å få mer oppdatert kunnskap.
– Når vi vet hvor betydningsfull barnehagen kan være for å gi barn gode vilkår, og for at barn skal lykkes i skolen, ja, mestre livet – da er kunnskap om barnehagen utrolig viktig. Er det et tema du er nysgjerrig på, eller noe du trenger å vite mer om, er denne databasen et godt sted å starte.
Utviklingstrekk i barnehageforskningen
I tillegg til å kartlegge den nyeste barnehageforskningen har teamet ved KSU sett på trender i forskningen siden databasen ble opprettet.
– Det publiseres mer skandinavisk forskning på engelsk. Studier som publiseres på engelsk, er gjerne vurdert av andre forskere og holder derfor høy kvalitet. Skandinavisk barnehageforskning har blitt merkbart bedre i løpet av de siste 15 årene, sier Furenes.
Likevel er det noe hun savner i forskningen på barnehager. Hun skulle ønske at forskerne i større grad tok for seg hva det er som faktisk virker i barnehagen, for å gi de som jobber i barnehagene, et bedre kunnskapsgrunnlag når de skal vurdere hvilke tiltak de kan sette inn.
Furenes noterer seg også at det som oftest er de eldste barna det forskes på.
– Det hadde vært interessant å se flere studier som handler om de aller yngste barna, mener hun.
Nye tider og trender
Databasen dekker et bredt spekter av temaer – fra barns trivsel og emosjonelle kompetanse til økonomi og styring. Temaer som undervisning og læring samt pedagogiske praksiser har alltid vært populære, men Furenes peker på at også nye temaer har kommet til. For eksempel er inkludering og mangfold, miljøhensyn og teknologi temaer som det har blitt forsket stadig mer på de siste årene.
– Jeg brenner for at databasen skal bli mer kjent og hyppigere brukt. Studenter, barnehageansatte, foreldre og til og med politikere kan ha nytte av denne kunnskapen som ligger så lett tilgjengelig, sier Furenes.
Hun oppfordrer alle til å ta en kikk i databasen og lese mer om de temaene som interesserer dem.
