Er det nødvendig med så mange regler i barnehagen?

I én barnehage er det ikke lov med papirfly på mandager. I en annen er det ikke lov til å sykle på torsdager. Hva skal vi med alle disse reglene?

Tekst: SIW ELLEN JAKOBSEN

Skriv ut

Lisbeth Ljosdal Skreland jobbet i barnehage i 18 år før hun begynte å forske på barnehager. Hun har alltid syntes at regler er irriterende, og ville studere hva de blir brukt til i barnehagene.

Hun oppholdt seg tre måneder i tre ulike norske barnehager. Der samlet hun på regler. Hun observerte hvilke regler som var skrevet ned og ble formidlet fra voksne til barn. I tillegg intervjuet hun 30 barn i alderen tre til fem år og 13 ansatte for å finne ut hva de syntes om reglene.

– De som jobbet i barnehagen, kunne si at de ikke hadde så mange regler. Men de har lett for å glemme hvilke regler de har, fordi de er blitt så vant med dem. Derfor opplevde 
jeg at barna var de beste informantene, forteller hun.

De fleste regler handler om trygghet

Det er mange av de samme reglene som går igjen i de tre barnehagene, sier Skreland, som mener at reglene kan deles inn i tre grupper.

Den største gruppen av regler har med sikkerhet å gjøre: Det er ikke lov å klatre på taket på lekehuset. Det er bare lov å sykle bak barnehagen. Det skal være voksne på alle sider av barnehagen. Dette er eksempler på regler som handler om denne verdien.

Den andre gruppen gjelder sosial kompetanse: Det er ikke lov å slå. Man skal leke med alle. Du skal svare hyggelig. Dette er eksempler på regler som har grunnlag i dypere eksistensielle verdier.

Den tredje gruppen er regler som gjelder rommene og materiellet i barnehagen: Det er ikke lov til å ta med inneleker ut og motsatt. Det er ikke lov for barn å gå inn på møterommet. Togbanen skal bare være på togbanerommet.

«Nei, det vet jeg at vi ikke gjør. For det har vi prøvd mange ganger.»

Alle bryter reglene

Både barn og voksne bryter reglene hele tiden.

De voksne bryter sine egne regler når det passer dem. For eksempel er det ikke lov til å løpe i gangen, men av og til får de små barna lov til det likevel. Skreland tolker dette som et uttrykk for skjønnsutøvelse.

Barna protesterer mye mot reglene og bryter dem bevisst. Skreland spør en liten gutt om hvorfor de har en regel om å ikke klatre på lekehustaket. Da forklarer han henne at hvis du hopper fra taket på lekehuset, kan du falle ned og brekke beinet. «Men skjer det, da?» spør Skreland. Da svarer kompisen hans: «Nei, det vet jeg at vi ikke gjør. For det har vi prøvd mange ganger.»

Time-out ved regelbrudd

Når barna bryter reglene, utsettes de ofte for sanksjoner.

Alle barnehagene hun undersøkte, praktiserte time-out eller flyttet barn bort fra plassen sinnår de hadde brutt regler.

Barna syntes reglene var grusomt irriterende og var veldig kritiske til sanksjonene. Men de har ingen fagforening og vet ikke hvordan de skal uttrykke dette, sier Skreland.

Noen regler er viktige, andre ikke

Studien har vist Skreland at hun hadde rett i sine antakelser. Det er mange regler i barnehagen, og de er stort sett til for de voksne. Men hun har blitt litt mildere stemt til reglene enn før.

– Det er mange gode grunner til å ha regler for å gi struktur i hverdagen. Vi trenger regler der vi er mange, for totalt anarki blir uutholdelig for alle. Og mange regler er forankret i sentrale verdier. Men det er også mange regler som bare er der for å gjøre hverdagen enklere for de voksne.

Hun synes det er viktig at de ansatte diskuterer med barna hvilke regler som er viktige, og hvilke som er mindre viktige. Regler bør være et fellesprosjekt.

Hun mener også at assistentene i barnehagen bør tas med i diskusjonene om hvordan det skal brukes skjønn i overholdelsen av regler. I dag er regler noe barnehagelærerne fastsetter, og som assistentene overholder lojalt, mener hun.

– Men ingen skal jobbe i en barnehage uten at de er i stand til å tenke selv. Assistentene kan bruke skjønn, mener hun.