Kjønn fører til konflikt i barnehagen

Fedre som ikke vil at sønnen skal kle seg i jenteklær, utfordrer svenske barnehageansatte. Men det gjør også jenter som vil kle seg feminint.

Tekst: SIW ELLEN JAKOBSEN

Skriv ut

De nordiske landene er kjent for å være verdens mest likestilte samfunn. Men hvordan blir egentlig verdien om likestilling mellom de to kjønnene uttrykt i barnehagen?

Et større nordisk prosjekt har tatt sikte på å finne ut hvordan nordiske barnehager arbeider med verdispørsmål generelt. En gruppe svenske forskere har sett spesielt på hvordan barnehagens ansatte har jobbet med kjønn som verdi.

Hvordan lærer barna å «være som en jente» eller «være som en gutt» i barnehagen?

Forestillingen om barnehagen som kjønnsnøytral

For å finne ut av dette har forskerne gjort en studie i åtte svenske barnehager, noen på landsbygda og noen 
på tettsteder. Her gjorde de ti gruppeintervjuer. I intervjuene åpnet forskeren opp for gruppediskusjoner 
med de ansatte om verdier. Hver gruppe bestod av omtrent sju personer i alderen 20 til 65 år i tillegg til forskeren. Rundt 95 prosent var kvinner, og 5 prosent var menn.

Diskusjonene var knyttet opp til hverdagslige historier fra barnehagen.

Forskeren Anette Emilson forteller at kjønn ofte var et tema i samtalene om barnehagens verdier.

– De ansatte hadde en sterk forestilling om at barnehagen var som en øy i samfunnet, der det var kjønnsnøytralt.

De opplevde at de måtte jobbe hardt mot den tradisjonelle oppfatningen om at det er en biologisk realitet at jenter og gutter er forskjellige og derfor må behandles ulikt. Denne holdningen eksisterer overalt utenfor barnehagen, mente de.

I det daglige var det særlig tradisjonelle holdninger i familiene de møtte. Spesielt fedrenes holdninger utfordret dem i arbeidet med likestilling i barnehagen.

Tradisjonelle holdninger smyger seg inn

I barnehagene arbeidet de bevisst med å overskride kjønnstypiske mønstre, som at jenter skulle gjøre «jenteting» og kle seg «jentete», og at gutter skulle gjøre «gutteting» og kle seg «guttete». Men de opplevde at særlig noen av pappaene jobbet imot dem, forteller Emilson.

– Én pappa kunne for eksempel reagere sterkt på at sønnen var kledd i jenteklær i barnehagen, og si: «Hva er dette tullet?».

Da måtte de ansatte argumentere med at den svenske læreplanen for barnehagen sier at oppdraget deres er å fremme kjønnsnøytralitet i barnehagen, og at jenter og gutter skal få velge selv hvordan de vil kle seg når de leker i barnehagen.

På den ene siden fornekter de barnehageansatte at det er forskjell mellom jenter og gutter, men under samtalene kom også deres egne ideer om ulikheten mellom kjønn til overflaten, mener forskeren.

– For eksempel kunne de si: «Når det finnes to kjønn, er det av en åpenbar grunn.» Eller: «Det blir mye roligere i en gruppe der det er mange jenter, for gutter er så høylytte.»

Slike kommentarer, som smyger seg inn i samtalene, viser at kjønnsnøytralitet ikke er noe de ansatte tror helt på selv, mener forskeren.

– De ansatte hadde en sterk forestilling om at barnehagen var som en øy i samfunnet, der det var kjønnsnøytralt.

Barn skal få følge sine egne interesser

I samtalene kommer også de barnehageansatte inn på at kjønnsnøytralitet ikke alltid er å foretrekke.
Barn skal behandles som individer med like muligheter, men de skal også behandles individuelt, mener de. Det betyr at de skal ha lov til å leke det de helst har lyst til, selv om det ofte er en kjønnsstereotyp lek.

Har gutter større frihet enn jenter?

Et dilemma som de barnehageansatte selv ikke er så bevisste på, er hvordan de håndterer femininitet. De har et ønske om at gutter skal leke som jenter.

– I intervjuene sier de for eksempel: «Det er herlig å se at gutter kan kle seg som jenter, i kjole og strømpebukse.»

Men når jentene kommer i barnehagen med pene kjoler og lakksko, blir de behandlet annerledes, mener Emilson. Da problematiserer ofte de ansatte at disse klærne ikke er så godt egnet til lek i barnehagen.

Emilson konkluderer med at mens gutter blir oppfordret til være feminine, blir ikke det feminine verdsatt hos jentene.

– Dette gir faktisk gutter større frihet i barnehagen, mens det begrenser jentenes frihet.