Verdienes rolle i barnehagen

Verdier spiller en mye viktigere rolle for både barnehageansatte og barna de har omsorg for, enn de fleste er klar over.

Tekst: BÅRD AMUNDSEN

Skriv ut

Barnehagen er en arena for overføring av verdier fra voksne til barn.

Hver eneste dag bidrar barnehageansatte – noen ganger bevisst, men som regel ubevisst – til å kommunisere samfunnets verdier over til barna.

Selv om de fleste kan være enige om at verdier er en viktig del av hverdagen i barnehagen, har dette stort sett vært et neglisjert tema. Verken barnehageansatte eller barnehageforskere har tidligere snakket særlig mye om verdier.

Et fellesnordisk forskningsprosjekt har nå sett på temaet fra ulike vinkler. I en studie hvor 45 barnehageansatte fra ti barnehager i alle de fem nordiske landene deltok, oppdaget forskerne hvor mye verdier betyr 
i nordiske barnehager.

Enige om verdier i Norden

Forskerne oppdaget også at vi har mye til felles når det gjelder verdier. Barnehageansatte i Norden er enige om en rekke sentrale pedagogiske ideer og verdier. De tenker mye likt.

Alle de nordiske landene er velferdsstater der vi legger vekt på demokrati, likhet, frihet og solidaritet. I verden ellers blir vi i Norden ofte sett på som verdens mest likestilte mennesker, både når det gjelder kjønn og økonomi.

Men fram til nå har vi visst lite om hvordan disse verdiene overføres fra voksne til barn.

En historie fra en garderobe

I studien fikk de 45 barnehageansatte fra de fem nordiske landene lese historien om en virkelig hendelse som ble observert av forskere i en svensk barnehage.

Stedet er en garderobe. Åtte barn i alderen 1 til 3 år må kles på før de skal ut. Flere av barna er tydelig urolige. Noen begynner å krangle, andre begynner å gråte. Et barn vandrer ut og inn av rommet. De voksne forsøker både å forklare barna riktig atferd og å disiplinere gjennom å snakke noen av barna bestemt til rette.

Etter å ha lest hele historien ble de barnehageansatte med på gruppesamtaler. Forskerne registrerte og tok lydopptak av hva som ble sagt.

Den finske forskeren Anna-Maija Puroila ledet denne studien. Hun syntes det var veldig interessant å høre hva de ansatte valgte å snakke om etter å ha lest historien.

– Spesielt interessant var det at barnehageansatte fra fem nordiske land i så stor grad satte søkelyset på nesten akkurat det samme. Alle sammen beskrev det de fikk høre om i den svenske barnehagen, som kaotisk.

Tolket hendelsene likt

De barnehageansatte la vekt på at noen av barna i garderoben begynte å gråte, og de var opptatt av at det var for mange barn i rommet på en gang. De mente at rommet der påkledningen foregikk, var for stort, og at situasjonen var for dårlig organisert.

Forskerne registrerte også at de barnehageansatte fra alle de nordiske landene var opptatt av akkurat de samme sidene ved kommunikasjonen mellom de voksne som var i rommet.

Ett barn med spesielle behov

Et annet interessant funn, synes den finske forskeren, er at alle de barnehageansatte som deltok i gruppediskusjonene, hadde fått med seg at et av barna hadde særskilte behov.

Det oppdaget alle, uten at dette var blitt spesifikt nevnt i teksten de leste.

– Selvfølgelig er det forskjeller mellom de nordiske landene. Men i denne studien så vi at forskjellen kunne være større mellom ansatte i to barnehager i samme land, enn mellom barnehageansatte i de ulike nordiske landene, sier Puroila.

Hvilke verdier hadde personalet?

Forskerne så også nærmere på hvilke verdier som kom til uttrykk under gruppesamtalene mellom forskerne og de ansatte fra ti barnehager i de fem nordiske landene.

– Deltakerne snakket i liten grad direkte om verdier som demokrati, omsorg eller disiplin, men indirekte ga de klart uttrykk for nettopp slike verdier. Deltakerne hadde sterke synspunkter på hva som er godt og dårlig, og hva som er ønskelig og ikke ønskelig. Deltakerne i diskusjonene så tydelig flere ulike verdier i situasjonen som ble beskrevet.

Omsorg betyr mye

En verdi som åpenbart betyr mye for barnehageansatte, er omsorg, konstaterer forskerne.

– Deltakerne i diskusjonene våre snakket mye om at barn har individuelle behov, og at det er viktig å ha empati med barn.

Under diskusjonen om hendelsen i den svenske barnehagen var deltakerne spesielt kritiske til hvordan de aller minste barna ble behandlet, og de fleste mente at de minste fikk for lite hjelp.

– De var også opptatt av hvordan verdien disiplin kom til uttrykk. De oppfattet at det var mye korrigering og kontrollatferd hos de ansatte. Dette var det mange som reagerte 
på, forteller Puroila.

– Deltakerne i panelene våre var enige om at det må være en slags orden i en situasjon som den som ble beskrevet, men de var uenige i måten det foregikk på.

Opptatt av demokrati

Flere av paneldeltakerne pekte på at de ansatte åpenbart hadde for lite kompetanse og var for lite trent til å kunne hanskes med den aktuelle situasjonen.

Dessuten var de indirekte opptatt av verdien demokrati. Mange mente det ville være riktig at barna fikk delta mer i beslutningsprosessen. De stilte spørsmål ved om barna ble lyttet til.

Utdannelsen kan ligge bak

– De barnehageansatte er neppe klar over i hvor stor grad verdier ligger til grunn for det de gjør, konkluderer Puroila.

Forskeren er ikke overrasket over at verdier er så mye til stede under arbeidet i barnehager, både hos den individuelle barnehageansatte og som en del av kulturen i barnehagen. Den erfarne finske forskeren hadde nesten ventet at studien ville bekrefte dette.

Puroila peker på at barnehagelærerutdannelsen i Norden er svært verdiladet, enten det handler om de ansattes rolle som lærere eller om miljøet i barnehagen. Hun tror at en del av forklaringen på hvorfor verdier er så tydelig til stede i nordiske barnehager, kan ligge i nettopp barnehagelærerutdannelsen i de nordiske landene.