Barnehagen og skolens syn på læring

Mange som jobber i barnehage frykter at ­barnehagene skal bli for ­«skolske», og at ­skolens syn på læring også skal ­presses på barnehagene. Men hvor ­uenige er egentlig barnehagen og skolen i synet på læring?

Tekst: MAGNUS HOLM

Skriv ut

De siste årene har barnehagen blitt stadig tettere knyttet til utdanningssystemet, og læringstrykket på barnehagen har økt. Det stiller økte krav til samarbeid mellom barnehage og skole. Forskning viser at forholdet mellom de to institusjonene kan oppleves som asymmetrisk, med skolen som den sterkeste parten.

Kari Hoås Moen ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning har forsket på utfordringer for norske barnehager. I en forskningsartikkel skriver hun at styrere i norske barnehager har fryktet at skolens syn på læring også skal presses på barnehagene. Men har egentlig skolen og barnehagen så forskjellige syn på læring?

Moen ønsket å undersøke hvordan barnehagestyrerne opplevde forholdet til skolen når det gjaldt barns læring i barnehagen. I hvilken grad var styrerne uenige med skolen om krav til barnas læring? Og hvordan prøvde de å påvirke skolen i disse spørsmålene?

Liten uenighet

Styrerne oppga at de ikke var uenige med skolen særlig ofte når det gjaldt læring, noe Moen synes er overraskende. På en skala fra 1 (svært sjelden) til 6 (svært ofte) krysset et flertall av styrerne av for en av de to laveste verdiene. Styrere i kommunale barnehager var litt oftere uenige med skolen enn kollegaene i private barnehager. Moen tror det kan være flere grunner til dette. En av dem kan være at de kommunale barnehagene ofte er tettere på skolen enn de private.

– Det kan nok være at de har tettere kontakt, og at eventuelle uenigheter kommer lettere til overflaten, sier Moen.

Også intervjuene viste at det var liten uenighet mellom barnehage­styrerne og skolen. Det var imidlertid et par områder som skilte seg ut, det vil si der det var større uenighet. Moen trekker blant annet fram synet på forholdet mellom voksen­styring og det å gi rom for barnas egne interesser og initiativ. Det var også uenighet om innholdet i læringen.

Flere av styrerne oppga også at de var bekymret for at barnehagen skulle bli for «skolsk», altså for preget av formidlingspedagogikk, lærings­mål og kartlegging.

Liten påvirkning fra de private

Moen fant også ut at styrere i kommunale barnehager forsøkte å påvirke skolen i læringsspørsmål i mye større grad enn styrere i private barnehager.

Moen mener denne forskjellen er påfallende. Hun tror dette funnet muligens gjenspeiler at de private barnehagene ofte har mindre kontakt med skolene enn de kommunale. Dermed får de også færre anledninger til å prøve å påvirke dem.

Siden styrerne i kommunale barnehager er mer uenige med ­skolen, kan det også være at de er mer motivert til å prøve å påvirke skolen. Dette stemmer også med funnene i undersøkelsen. De styrerne som opplevde stor grad av uenighet, var nemlig mer tilbøyelige til å svare at de i stor grad forsøkte å påvirke ­skolene.

– De kommunale barnehagene virker mer engasjerte på egne vegne, både når det gjelder å uttrykke uenighet, og særlig når det gjelder å prøve å påvirke, sier Moen.

Tillit er viktig

Hun mener undersøkelsen tyder på at skoler og barnehager kan ha litt ulike syn på læring, selv om denne uenigheten i liten grad kommer direkte til uttrykk.

Moen tror det er viktig at barnehagestyrerne tar opp temaer som læring og forklarer skolene hva barnehagens læringssyn er. Begge parter må åpne opp for hverandre og snakke sammen om hva man legger i ulike begreper, slik at man får en gjensidig forståelse. Moen mener myn­dighetenes lovfestede krav om at de to partene skal samarbeide om overgangen mellom barnehage og skole, gir et bedre utgangspunkt for samarbeid enn tidligere, da dette kravet var tydeligst overfor barnehagene.

– Jeg tenker at det er viktig å få til en god relasjon der man lytter til hverandre med gjensidig respekt. Dette med tillit er noe som skapes over tid, sier hun.