Kultursensitiv omsorg i flerkulturelle barnehager

Alle barn skal behandles likeverdig i barnehagen. Men likeverdig behandling blir ofte forvekslet med lik behandling. En slik sammenblanding kan gi barna svært ulike forutsetninger for å delta i fellesskapet, mener forsker.

Tekst: SIW ELLEN JAKOBSEN

Skriv ut

Omsorg har en sentral plass i barnehagen. Begrepet har vært framhevet i alle rammeplaner for barnehagen siden den første planen kom i 1995, forteller forsker Berit Zachrisen.

Hun har forsøkt å utvikle en forståelse av begrepet som kan være aktuell i en tid da norske barnehager blir stadig mer mangfoldige språklig og kulturelt, og i denne sammenhengen løfter hun fram en variant av begrepet, kultursensitiv omsorg.

Norge var inntil nylig et mer homogent samfunn. Vi lignet hverandre og var stort sett enige om hva som var god omsorg for et barn. I et mer heterogent samfunn vil bredden av synspunkter på dette temaet være langt større, mener hun.

Likebehandling eller likeverdig behandling?

I løpet av et tre måneder langt feltarbeid observerte Zachrisen samspillet mellom pedagogene og barna i to ­forskjellige barnehager, én ­kommunal og én privat.

Forskeren ønsket å studere hvordan de voksne kommuniserte sensitivitet overfor barnas ulike språklige og kulturelle bakgrunn. Hun var spesielt opptatt av å se nærmere på situasjoner der den ­voksne var i en ledende posisjon.

Forskning fra skandinaviske barnehager viser at ansatte legger stor vekt på likebehandling. Skal man oppnå likeverdig behandling, må man imidlertid ta hensyn til barns ulike språklige og kulturelle bakgrunn i de mange ulike møtene som oppstår i barnehagehverdagen, mener ­Zachrisen.

– Når barna i barnehagen har et stort spekter av både språklig og kulturell kompetanse, har de også svært ulike forutsetninger for å delta i barnehagens mange fellesskap.

Kan være utfordrende

Fordi Norge for bare noen tiår siden var et mer homogent samfunn, har arbeidet med å utvikle en flerkulturell barnehagepedagogikk ikke kommet så veldig langt. Tematikken har fram til i dag heller ikke hatt noen stor plass i utdanningen, slår ­Zachrisen fast.

Mye har skjedd de siste tiårene. I mange barnegrupper kan det i dag være barn med en rekke ulike førstespråk og ulik kulturell ­bakgrunn. I de to barnehagene forsk­eren så på, hadde barna følgende bakgrunn: amerikansk, kongo­lesisk, indonesisk, norsk, pakistansk, ­filippinsk, polsk og somalisk.

Det er utfordrede for de ansatte å skulle forsøke å møte hvert enkelt barn ut fra barnets kompetanse og bakgrunn når mangfoldet er så stort, mener Zachrisen.

– Kultursensitiv omsorg har som mål å gi like god omsorg til alle barna, uavhengig av deres språklige og kulturelle bakgrunn. Det er vanskelig å oppnå dette uten at tematikken løftes fram i personalgruppen som et felles satsingsområde. Spørsmål de bør stille, er: Hva har det enkelte barnet med seg til barnehagen? Og hvordan kan hvert enkelt barn oppleve seg som en ressurs og viktig aktør i de ulike fellesskapene i barnehagen?

Bli kjent med deg selv

Det handler om å forsøke å bli godt kjent med hvert enkelt barn og ­barnets hjemmemiljø. Men det ­handler også om å bli kjent med seg selv og hvordan ens egen sosio­kulturelle bakgrunn påvirker synet man har på omsorgsutøvelse i barnehagen, påpeker forskeren.

Barnas foreldre er sentrale ­samarbeidspartnere for barne­hageansatte. De har viktig infor­masjon om barnets kompetanse og om hvilke erfaringer barnet har med omsorg fra hjemmemiljøet. Det vil være svært nyttig for de ansatte å få innsikt i hva foreldrene mener er god omsorg for barnehagebarn.

Alle barn trenger å føle at de blir sett på som kompetente og regnet med av de andre, både barna og de ansatte, mener Zachrisen.

– Barn kan lett bli usynlige. Barn som ofte anerkjennes av de ansatte for sin kunnskap og kompetanse, vil framstå som kunnskapsrike og spennende aktører. Barn som sjelden oppnår anerkjennelse, vil tilsvar­ende framstå som lite kunnskapsrike og interessante. I barnefellesskapet kan de oppleves som litt usynlige og uinteressante.

Snakk norsk!

Zachrisen beskriver et eksempel på et barn som ikke får anerkjennelse. Det viser blant annet hvordan et barn som har norsk som andrespråk, kan ha vanskelig for å få vist fram sin språklige kompetanse i en barnehagesammenheng der kommunik­asjonen kun foregår på norsk.

Jarek (4,5 år) går opp i ei sandkasse og bort til to jenter (Jasia 3,5 år og Natia 4 år) som har samme førstespråk som han selv. Han bøyer seg ned over noen sandkaker som Jasia har laget og satt på et lite, lavt bord. Han holder ansiktet rett over en av kakene og smiler lurt. Jasia stopper opp i leken og ser på ham uten å si noe. Den ansatte ser på Jarek og sier at han må spørre jentene om han kan få smake på kakene deres. Jarek retter seg opp, ansiktet blir alvorlig. Han ser taust på den ansatte. Den ansatte gjentar at om han vil smake på kakene, må han spørre jentene. Jarek forblir taus. Han ser mot jentene med et usikkert uttrykk i ansiktet. Den ansatte og jentene går helt bort til ham. Mens jentene står tause og med alvorlige ansikter og ser på ham, bøyer den ansatte seg ned mot Jarek. Hun gjentar flere ganger med intensitet i stemmen, at han må bruke språket. Jarek ser bort, munnen er lukket. Han vender seg om og går ut av sandkassa. Idet han forlater området, gjentar den ansatte med sterk stemme: «Du må bruke språket ellers kan ingen forstå deg!»

Når den ansatte insisterer på at Jarek skal bruke språket, er det underliggende budskapet at han skal snakke norsk. At de tre barna har samme førstespråk, løftes ikke fram i situasjonen. Det kunne ha vært en ressurs i kommunikasjonen mellom dem. Den ansatte behersker imidlertid ikke barnas førstespråk. Hennes budskap er at kommunikasjonen mellom barna skal foregå på norsk.

En viktig dimensjon ved kultursensitiv omsorg er å støtte barna slik at de opplever fellesskap og tilhørighet, både til sin egen familie­bakgrunn og til barnegruppen. I eksempelet ovenfor hjelper ikke den ansattes kommunikasjon barna med å etablere samspill og lek seg ­imellom, mener Zachrisen.

En annen side ved kultursensitiv omsorg er å gi alle barna handlekraft. Jarek viser handlekraft idet han går opp i sandkassa og bort til de to ­jentene. På denne måten tar han initiativ til felles lek. De ­reaksjonene han får på lekeinitiativet, fører ­imidlertid til at han trekker seg ­tilbake.

Kultursensitiv omsorg vil si å

• gi like god omsorg til alle barn, uavhengig av deres språklige og kulturelle bakgrunn
• støtte barnas opplevelse av felleskap og tilhørighet
• gi barna handlekraft ved å støtte initiativ og lekeaktiviteter