Nysgerrighet i offentlige dokumenter

Det er viktig å støtte barnas nysgjerrighet. Det er både politikere, forskere og barnehagelærere enige om. Men hva er egentlig nysgjerrighet? Og hvorfor er det så viktig? Hva sier offentlige ­dokumenter om nysgjerrighet i barnehagen?

Tekst: MAGNUS HOLM

Skriv ut

Barnehagen skal støtte barns ­nysgjerrighet. Det står svart på hvitt i barnehageloven. Men hva betyr egentlig det?

– Alle er enige om at man skal støtte barns nysgjerrighet, men det fins veldig forskjellige begrunnelser for hvorfor man skal gjøre det, og man gjør det på litt forskjellige måter, sier Soern F. Menning.

Han har akkurat levert en doktorgradsavhandling om nysgjerrighet i barnehagen og har blant annet ana­lysert noen av de viktigste dokumentene som styrer norske barnehager.

I en forskningsartikkel analys­erer han fire viktige dokumenter: OECD-rapporten Starting Strong III, stortingsmeldingene om kvalitet i barnehagen og framtidens barnehage og den forrige rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Målet var å finne ut hva disse dok­umentene legger i begrepet nysgjerrighet, og undersøke hvilke verdier de knytter til begrepet.

Nysgjerrighet som verktøy

Menning fant ut at de fire dokumentene var preget av en instrumentell forståelse av begrepet. Det vil si at nysgjerrighet først og fremst ble omtalt som et verktøy barna kunne bruke for å lære noe eller for å skaffe seg kunnskap. Slik var nysgjerrighet sterkt knyttet til verdier som kompe­tanse, utvikling og livslang læring.

«Barn som oppmuntres til nys­gjerrighet og til stadig å forstå og lære noe nytt, har et godt utgangspunkt for videre utvikling», heter det for eksempel i stortingsmeldingen om framtidens barnehage, Meld. St. 24 (2012–2013).

Nysgjerrighet var også sterkt forbundet med matematikk og naturvitenskap. Menning tror det kan være idéhistoriske grunner til dette.

– Hvis man går veldig langt tilbake, til tidlig kristen tid, var nysgjerrighet en synd, noe negativt. I opplysningstiden ble begrepet derimot forbundet med noe positivt. Opplysningsprosjektet gjorde det til utgangspunkt for naturvitenskap og utforskning. Denne oppfatningen er rådende også i dag.

Menning fant også en kobling mellom nysgjerrighet og demo­krati og deltakelse i samfunnet. Disse verdiene er imidlertid nevnt i mye mindre grad enn læring og kompe­tanse, og de er bare synlige i de ­norske dokumentene.

Det som ikke står der

Menning er ikke bare opptatt av det som står om nysgjerrighet i de fire doku­mentene. Det kan være like ­viktig å undersøke hva som ikke står der.

– Det som ikke er synlig i dokumentene, er ideen om at nysgjerrighet er en del av det å være barn, og at det er nok i seg selv, forteller Menning.

Han mener den sterke vekt­leggingen av nysgjerrighet som et læringsverktøy kan føre til at man fjerner seg fra tanken om nysgjer­righet som noe grunnleggende ­menneskelig eller barnlig. Også det sosiale aspektet, synet på nysgjerrighet som en drivkraft som kan føre mennesker sammen, kan havne i bakgrunnen.

Et annet aspekt som ikke er synlig i dokumentene, er de mulige ­negative konsekvensene av nysgjerrighet. Menning tror dette kan ha sammenheng med et grunnleggende syn på nysgjerrighet som en nyttig ­menneskelig egenskap.

– Disse dokumentene er også fulle av fine ord, mens virkeligheten er mer kompleks. Hva begrepet betyr i hverdagen, må bestemmes i hver enkelt situasjon og er opp til barnehagelærerne, sier han.

Siden Mennings forsknings­artikkel gikk i trykken, har den norske rammeplanen han analyserte, blitt erstattet av en ny. Ifølge Menning er den nye rammeplanen kortere, og når begrepet nysgjerrighet nevnes, er det ofte i sitater fra barnehageloven.

– Dermed er den nye planen i større grad åpen for at begrepet kan tolkes gjennom praksis. På den måten har praksisutøveren kanskje fått et større ansvar. Dermed blir det også enda viktigere for de ansatte i barnehagene å gjøre seg noen tanker om begrepet, avslutter han.

 

Nysgjerrighet i sentrale dokumenter:

  • «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.» Lov om barnehager (barnehageloven) § 2
  • «Lek og læring i barnehagen skal være lystbetonte aktiviteter som stimulerer barns nysgjerrighet, motivasjon og forskertrang og utvikler barns kreativitet.» Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage, kap. 8.4.2
  • «Barnehagen skal tilby et læringsmiljø som støtter og utfordrer barns nysgjerrighet og lærelyst og på den måten skaper et godt utgangspunkt for livslang læring.» St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, kap. 9.9
  • «Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser.» Rammeplan for barnehagen 2017, s. 22